Det var igjen klart for uoffiselt stevne på Hellerudsletta 29.03.09 i regi av Stovner Hundeklubb. Ikke at stevnet i seg selv var kaos altså, men mere vår opptreden på banen :/ Det var riktignok ikke den enkleste kl. 1 banen, for den kunne gjerne vært lagd enklere på et uoffisielt stevne som dette ( og ellers også forøvrig), men det er en helt annen sak. Det var ikke det som felte oss denne gang, for vi kom egentlig aldri så langt at vi fikk testet den….
Den siste mnd har vi kun trent motivasjon, fremadsendinger,felt og slalåm, og ikke noe handling i det hele tatt. Vi kan si det sånn -at det bar vi sterkt preg av! Men vi har i allefall oppnådd det vi har trent mot denne mnd, nemlig å få opp farta og motivasjonen igjen 😉 Det ble egentlig litt for mye av det gode, for hun kokte helt over når vi ankom stevnet, og var skikklieg uttagerende mot bortimot alle hundene vi så. Sånn pleier hun ikke å være altså! Hun kan riktignok reagere på en og annen hund, men nå var hun ikke spes festlig før første starten. Det endte med at hun dro avgårde over 1. hinder, forbi nr 2 i full fart, tok med seg nr 3 på vei mot meg igjen, når jeg prøvde å redde stumpene, og fikk da øye på den stakkars terrieren som sto klar ved starten. Den fikk unngjelde stakkars, og må si at lille snuppa mi ikke akkurat sto høyt i kurs akkurat da. Heldigvis gikk det bra med begge to, og vi fikk skilt de med en gang. Det ble ikke akkurat så jeg gledet meg til neste start etter den opplevelsen, men fikk heldigvis god hjelp av Annikken og Tone, som tilbød seg å stå ved start og mål i tilfelle hun prøvde seg igjen. STOOOR TAKK TIL DEM!!!! Heldigvis gikk det bra i neste løp:) Vel bra, er vel egentlig å overdrive “litt”. At hun ikke løp ut av banen var selvsagt veldig bra, men ellers så var det ikke en eneste ting som gikk bra tror jeg… Tror faktisk vi må ha satt ny rekord i å ta hinder feil vei i en og samme bane :o. Makan til kaos skal man lete lenge etter. Dro avgårde langt inn i banen, bortom dommeren synes jeg noen sa, jeg mistet etterhvert litt oversikten, men prøvde å ta oss inn igjen gang på gang. Men det funket liksom ikke helt denne dagen. Tok hinder i hytt og pine, pekte jeg tunnelinngang til høyre, nei da smetter vi bak ryggen og tar til venstre… og sånn var hele løpet… Trøsten får jo være at det vi faktisk har trent denne mnd faktisk har båret litt frukter, og det er å få henne litt bort fra meg og jobbe litt på avstand. Nå hadde jeg jo ikke ment så langt bort da… he he. Men uansett nå er farten på plass igjen, så nå kan vi konsentrere oss om handling den neste mnd, og forhåpentligvis ha et lite snev av kontroll igjen til neste stevne i slutten av april. Time will show!