Hei og godt nytt år til alle sammen. Nå har vi igjen ligget i en liten bloggdvale, det skyldes bl.a noe som heter julen 🙂 Tenker hvert år at I ÅR SKAL VI IKKE STRESSE, men det er nettopp det som skjer hvert år 🙁 Det blir uansett litt stress, og jeg har funnet ut av desember er en fin tid å ta agilityferie på. Men i motsetning til mye annet så var det i alle fall planlagt i god tid. Så det vil si at det dermed ikke har skjedd mye på treningsfronten siste måneden, men nå er den "ferien" over, så nå blir det full fart fremover. Gleder meg!!!! Hundene har selvsagt fått trim på andre måter i form av noen korte og noen litt lengre turer, og i romjulen har vi sågar vært på flere skiturer. (snørekjørt) Det er flotte forhold litt opp i høyden her, og hundene har virkelig fått løpt av seg litt energi. Det er helt topp for en parson og få lange ut litt. Nå kan ikke mine hunder gå løse i skogen grunnet meget sterkt jaktinstinkt, så da er det helt suverent å ha denne muligheten til å få brent av litt "krutt". Min lille terrier-diva har utrolig mye energi, og må ha ut litt av det ellers står hele huset her på hodet i form av litt forskjellig terriermoro, flise opp vedkubber, nisser, julepynt, ribbespising ( akkurat den hadde nok gått med, også uten energi), rappe juleskinka, demontere de nye ullsålene i skiskoa til Vidar(!) Ja, listen blir visst etterhvert ganske lang den, bare i løpet av en snau uke…:) Dette er Diva i et nøtteskall. Lever ikke helt opp til navnet sitt her kan man si! Men når det er sagt, så er denne hunden bare helt herlig ( Kanskje litt vanskelig å forstå, eller…?) Det er en så utrolig morsom og glad hund, at det går bare ikke an å være i dårlig humør med henne i nærheten.
Santo derimot har det ikke like greit hele tiden, han har lenge slitt med nakken/kjeven sin, antagelig grunnet en "smell" vi ikke aner årsaken til. Men en brukket tann vitnet om at noe hadde skjedd. Tann blir fjernet rundt påsketider, de andre tennene sjekket, ikke noe galt. Vi har røntget han, noe kunne sees i nakken, men ikke eksakt hva det var. Utover høsten/vinteren har han bare blitt verre. Prøvde dyrekommunikasjon, og hun anbefalt etter det å prøve osteopat. Fikk da kontakt med en dame på Lillehammer som er utdannet osteopat på mennesker og tatt videreutdanning på dyr. Hun har nå vært her to ganger, og fått løsnet opp i mye stivheter, og hun fant en låsning mellom 1. og 2. nakkevirvel, samt i kjeven, Foreløpig så får han tilbakefall igjen etter litt tid. Men du skulle sett han etter siste(andre) behandlingen, hvor glad han var og så mye bedre bevegelse han hadde. Nå står nok nye behandlinger for tur utover nyåret, når han har slitt med det såpass lenge er det nok ikke gjort med et fingerknips å rette på det. Men osteopaten var veldig positiv til at vi kunne få orden på det, så vi lever i håpet:) Han er tross alt bare 7 år, så han kunne godt få noen gode år til. Har fått tilbud om å prøve healing også, og tror vi gir det en sjanse også. Blir sikkert ikke verre i alle fall 🙂
I løpet av helgen flyttes agilitybanen til ridehuset, så der kommer treningen til å foregå ut april tenker jeg. Nå er det egentlig bare kulda, som gjør at jeg ikke alt er på plass der borte med den i dag. Brrr…
Bilder kommer i løpet av helgen av både det ene og andre, og spes må Diva få vise fram den fine julegaven hun fikk av "onkel Ronny" og "tante Pernille" til jul. Den var bare sååå søt og så mitt i blinken for Diva’n min 🙂