Month: January 2009

Debuten til Diva nærmer seg, og klubbjakten er i gang:)

Vi ønsker oss en inkluderende klubb, som ønsker å ta vare på medlemmene sine, men som også har ekvipasjer med litt ambisjoner. Har vært i kontakt med et par klubber til nå, og nå er vi litt i tenkeboksen… men tror jeg vet 🙂

Det blir et spennende år, og jeg håper den lille frøkna mi skikker seg vel når vi skal ut og konkurrere.. resultatmessig aner jeg ikke hva vi skal forvente, men vi håper i alle fall å komme til mål en gang i løpet av de første startene våre:) Ikke for det, har opplevd 11 strake disk( eller var det 13?) før vi kom igjennom vårt første løp med en av mine tidligere hunder, så hvem vet… Kanskje vi går for ny rekord…? hi hi. Utover våren vil det vise seg..

Nå står påmelding til Moelv 7. og 8. februar for døren, og da får vi ilddåpen!

Vi speider… men dette er fra i høst 🙂

Kort liten oppsummering av ukens trening; På fredag hadde vi en liten økt men slalåm og noen hoppehinder. Grunnet arbeidere i hallen hadde vi liten plass til rådighet, men fikk uansett til en grei økt. Merker at vi har hatt en periode med agilityfri -på slalåmen spesielt. Hun "hopper" litt mye rundt pinnene, sånn at det blir litt lite driv. Det positive er at hun nå går nesten like bra høyreslalåm som venstre 🙂 Teknikken på slalåmen kom seg litt etter hvert igjen utover økten, så håper det faller helt på plass i løpet av et par treninger til.

I dag har vi trent med team-Østmo gjengen, og vi satte en helt enkel liten bane med med fart. Vi fikk også trent masse slalåm og felt på bommen. Siden det ble litt mer teknisk trening på fredag, var det greit å kjøre litt enkelt i dag. Alt i alt en grei trening! Det gikk også kjempefint med de to andre som var med i dag, og jeg ser et par lovende emner her 🙂

 På torsdag hadde forresten Diva greid å fått tak i et batteri til røykvarsleren, som hun da hadde spist hull på.  Det ble en telefon til giftsentralen for å forhøre meg om hva vi skulle gjøre, og fikk beskjed om å holde et lite øye med munnen hennes og få i henne drikke. Nå ser det heldigvis ut til at det går bra, men den hunden kommer til å gi meg hjerteinfrakt en vakker dag altså! Hvor får hun tak i alt??? Det siste jeg gjøre hver dag jeg skal reise fra henne er og sjekke om det kan ligge noe noen steder som hun kan få tak i, men enda "området er klarert" er det alltid et eller annet. Som regel litt mer uskyldige ting. Hun har begynt å få teken på å åpne noen skuffer, og  hun kan nemlig hoppe høyt for å åpne også…Går hun inn for det, får hun til det meste den frøkna mi :/

Hei og godt nytt år til alle sammen. Nå har vi igjen ligget i en liten bloggdvale, det skyldes bl.a noe som heter julen 🙂 Tenker hvert år at I ÅR SKAL VI IKKE STRESSE, men det er nettopp det som skjer hvert år 🙁 Det blir uansett litt stress, og jeg har funnet ut av desember er en fin tid å ta agilityferie på. Men i motsetning til mye annet så var det i alle fall planlagt i god tid. Så det vil si at det dermed ikke har skjedd mye på treningsfronten siste måneden, men nå er den "ferien" over, så nå blir det full fart fremover. Gleder meg!!!! Hundene har selvsagt fått trim på andre måter i form av noen korte og noen litt lengre turer, og i romjulen har vi sågar vært på flere skiturer. (snørekjørt) Det er flotte forhold litt opp i høyden her, og hundene har virkelig fått løpt av seg litt energi. Det er helt topp for en parson og få lange ut litt. Nå kan ikke mine hunder gå løse i skogen grunnet meget sterkt jaktinstinkt, så da er det helt suverent å ha denne muligheten til å få brent av litt "krutt". Min lille terrier-diva har utrolig mye energi, og må ha ut litt av det ellers står hele huset her på hodet i form av litt forskjellig terriermoro, flise opp vedkubber, nisser, julepynt, ribbespising ( akkurat den  hadde nok gått med,  også uten energi), rappe juleskinka, demontere de nye ullsålene i skiskoa til Vidar(!) Ja, listen blir visst etterhvert ganske lang den, bare i løpet av en snau uke…:) Dette er Diva i et nøtteskall. Lever ikke helt opp til navnet sitt her kan man si! Men når det er sagt, så er denne hunden bare helt herlig ( Kanskje litt vanskelig å forstå, eller…?) Det er en så utrolig morsom og glad hund, at det går bare ikke an å være i dårlig humør med henne i nærheten.

Santo derimot har det ikke like greit hele tiden, han har lenge slitt med nakken/kjeven sin, antagelig grunnet en "smell" vi ikke aner årsaken til. Men en brukket tann vitnet om at noe hadde skjedd. Tann blir fjernet rundt påsketider, de andre tennene sjekket, ikke noe galt. Vi har røntget han, noe kunne sees i nakken, men ikke eksakt hva det var. Utover høsten/vinteren har han bare blitt verre. Prøvde dyrekommunikasjon, og hun anbefalt etter det å prøve osteopat. Fikk da kontakt med en dame på Lillehammer som er utdannet osteopat på mennesker og tatt videreutdanning på dyr. Hun har nå vært her to ganger, og fått løsnet opp i mye stivheter, og hun fant en låsning mellom 1. og 2. nakkevirvel, samt i kjeven, Foreløpig så får han tilbakefall igjen etter litt tid. Men du skulle sett han etter siste(andre) behandlingen, hvor glad han var og så mye bedre bevegelse han hadde. Nå står nok nye behandlinger for tur utover nyåret, når han har slitt med det såpass lenge er det nok ikke gjort med et fingerknips å rette på det. Men osteopaten var veldig positiv til at vi kunne få orden på det, så vi lever i håpet:) Han er tross alt bare 7 år, så han kunne godt få noen gode år til. Har fått tilbud om å prøve healing også, og tror vi gir det en sjanse også. Blir sikkert ikke verre i alle fall 🙂

 I løpet av helgen flyttes agilitybanen til ridehuset, så der kommer treningen til å foregå ut april tenker jeg. Nå er det egentlig bare kulda, som gjør at jeg ikke alt er på plass der borte med den i dag. Brrr…

Bilder kommer i løpet av helgen av både det ene og andre, og spes må Diva få vise fram den fine julegaven hun fikk av "onkel Ronny" og "tante Pernille" til jul. Den var bare sååå søt og så mitt i blinken for Diva’n min 🙂