Fredag er turdag siden man tross alt har fri, og at det er alldeles nydelig vær til en forandring skader ikke. Så i 9 -tida en fredag morgen møter vi Karina med Kaiza for en tur.. Denne gang hadde jeg med kamera også, må da tross alt forevige at det er sol og fint vær ute:)
Verdens snilleste og godeste sheltiegutt ble 2 år 30. august. Vi gratulerer så mye med dagen som var !!
Dagen ble feiret med fin tur i skogen med hundefamilien og venninna ” Kaiza” og matmor:) En fin dag gikk mot slutten, men så var det brått slutt på idyllen. I det vi gikk for å legge oss, gikk Bailey på 3 bein!!!!!!! SKRIIIIIK!!!!!! Aner ikke hva som kan ha skjedd, men på 3 bein gikk han. Det var beinet han ble operert på, og symptomene var akkurat det samme som da han fikk seneskaden…Satte ikke beinet ned igjen -akkurat som forrige gang. Var helt sikker på at det var skaden hadde gått opp igjen , og når det gikk opp for meg ble jeg regelrett dårlig og måtte legge meg rett ned på gulvet. så for meg uker og måneder med burhund og rehabiltering… igjen… som året begynte -sluttet det liksom…. Var til å grine av!!! Men til det er påvist er det alltid et lite håp… håpet var at jeg skulle våkne og han gikk på alle fire… men morgenen kom, og det så like ille ut. Ikke antydning til å tråkke ned på beinet. Min første telefon den morgenen var til Gjøvik Smådyrsykehus. Veterinæren syntes det var rart det skulle ha gått opp igjen etter over 7 mnd, men måtte jo se ham først. Fikk time dagen etter, og evt operasjon om nødvendig. Når jeg kom fra jobb onsdag kom jeg på at jeg hadde litt Metacam igjen etter operasjoenen, så ga ham en dose av det. To timer senere gikk han på beinet nesten som om ingenting hadde skjedd. Men det skjedde også forrige gang, når senen smatt på plass igjen, gikk han normalt til den gled ut igjen… Dog var han varm og hoven i beinet. Iset det litt på kvelden. Torsdagen kom, han gikk fortsatt fint på beinet, uten antydning til å trekke det opp. Det var jo lov å håpe… Torsdag ettermiddag var vi på plass på Gjøvik. Endelig skulle jeg få svaret, grusomt å gå i det uvisse… Tore-veterinær klemte og kjente,klemte og kjente… kunne ikke finne noe galt med senen… JIPPI!!!! Var det alliekevel ikke så ille som fryktet?!?! Kunne finne en liten hevelse rundt kneet på det beinet, men mente at en uke med ro og metacam burde gjøre susen. Fredag hadde jeg time hos Turid Skogvold for skikkelig sjekk og massasje, så det passet jo bra. Litt smårusk her og der, men i det store og hele virket han bra. Hun konstaterte at det var kneet som var problemet, og holdt med veterinæren at en uke med ro burde holde. Mente at treningssamling helgen burde gå greit om alt gikk som det skulle. Oppløftende nyheter, og det var bare å krysse fingre for at det gikk fort over. SAmling ble det, og det skal jeg si noe om en annen dag;)