Month: September 2010

Nytt stevne og nye muligheter. Fikk siste opprykket i hopp 1 under forrige stevne(hadde to fra i fjor), men hadde egentlig tenkt å vente med debuten i klasse 2 til vi hadde fått med oss siste napp i agility’n også. Trener Jan Egil syntes ikke noe om den idéen, og mente vi bare kunne begynne å sanke opprykk der snarest. man trenger jo hele 5 opprykk i kl 2 for å rykke opp til klasse 3, så det er klart at det kan fort ta litt tid. Ja, ja vi gjorde nå sm vi fikk beskjed om og meldte fra til ringsekretær om opprykket. Continue reading “Ag-stevne Askim 19. sept-10 -debut i hopp 2” →

Stevne Maridalen lørdag 4. september 2010 ( Oslo og Omegn Hundeklubb)

Opp i otta kl. 06.00 en lørdag morgen…frivillig! Det er jo snakk om AGILITY:)

Gledet meg! Jeg begynner å senke skuldrene, og denne gangen var jeg fast bestemt på å konsentere meg om handlingen min, og ikke fokusere på alt som kunne gå galt underveis. Man har  jo bare et forsøk pr klasse, så da gjelder “å sette banen” på første. ..

Nå er det noen år siden sist jeg var i Maridalen på stevne, men mente jeg husket veien… vel… den husken min var lite å skryte av, jeg havnet jaggu helt ned i Sandvika før jeg fant det for godt å snu.. ( kom fra Eidsvoll!!) Mente å huske noe om ring 3 i veibeskrivelsen, så greide da å komme meg inn på den, og fikk ringte etter litt “veihjelp” fra Siv som allerede var på stevneplassen. Anbefalt kjørerute fra Eidsvoll er da ikke via Sandvika… hehe..

Ja, ja -jeg rakk nå stevnet i alle fall, og hadde ca 30 min på meg til å lufte og varme opp litt. Diva var som vanlig “litt” stresset når hun kom ut av bilen, men så fort vi bega oss ut i skogen så gikk det over, og da var hun faktisk kjempefin hele resten av dagen:)

Hopp 1 var første klasse ut, og den startet med to hoppehinder på linje og rett tunnel før slalåm. Ingen drømmestart å få så stor fart inn til slalåmen, og det var på hengende håret at vi ikke fikk en vegring der, men vi greide oss akkurat og fullførte banen feilfritt med bra fart. Så var det bare å vente på resultater, og det varte og det rakk, før jeg plutselig hører jeg blir ropt opp til premieutdeling. Og jammen ble det ikke seier 4 sekunder foran nr 2. Jippi!!! DA var i dagen alt reddet for mitt vedkommende, men vi hadde fortsatt to klasser igjen. Litt utpå dagenvar det klart for agility kl 1, og jeg var fortsatt fokusert på å gjøre  jobben min. Full skjerpings hele veien! Nok en gang hadde vi marginene på vår side, for det kunne fort blitt en mønefeil, tror ikke det var noe særlig mer enn en klo innom feltet… Jeg skjerpet derfor inn litt på bomfeltet, og vi gjennomførte nok en gang feilfritt.  Ventet med stor spenning på resultatene igjen, og tenkte at ble jeg blant de 3 beste var jeg fornøyd. Gleden var derfor stor da vi ble ropt opp som vinnere igjen, og igjen 4 sek foran nr 2. Det var bare helt fantastisk!!!

Langt utpå dagen var det klart for åpen hopp( her møtes alt fra nybegynnere til elitehunder), og jeg tenkte at jeg kanskje bare skulle ha droppet den og gitt meg mens jeg var på topp den dagen. Men været var flott og vi hadde det så koselig, så skitt au. .. Igjen fullt fokus, og det ble et meget godt løp, selv om Diva manglet den siste lille gnisten. Feilfritt nok en gang, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med denne dagen!! Vi ble her slått med 4 sekunder av vinneren, og vi ble nr 4. Men det er helt greit, jeg vet vi har mer inne. Diva var litt sliten etter en lang stevnedag. Og nå gjør jeg heller ingen ting for å stresse henne opp før start, for vi skal prøve å beholde roen og gjøre konsentrerte og gode løp denne høsten. Det gjorde ingen ting at jeg måtte hjem og lage dåpskake som skulle leveres på kvelden etter denne fantastisk flotte dagen. Jeg svevde hjem, og svever halvveis enda:) Denne dagen skal ikke bli god å matche igjen;)

DIVA RULER:)

Hvis noen lurer, så kjørte jeg ikke om Sandvika hjem, hadde nemlig veiviser hjem igjen.. hihi…

Dette bildet ble tatt av arrangøren under stevnet, og jeg vant det i A4 format for seieren i agilityklassen. Artig!

Vi kjører på med de stevner vi kan, nå som vi er i siget, og som en del av det treningsopplegget jeg har kjørt i sommer med tanke på å komme tilbake på banen. Derfor dro vi søndag morgen til Fredrikstad og norsk Terrierklubb’s Østfoldgjengen sitt stevne.  Diva stresset seg opp når vi ankom stevneplassen, og jeg hadde egentlig litt for dårlig tid til å få roet henne ned denne gangen. (MÅ stå opp tidligere!) Trenger bortimot en time før start for å få gått tur og jobbet med henne og roe henne såpass at jeg kan føle meg trygg når jeg slipper henne på banen. Det hadde jeg ikke nå… Hun var allikevel veldig konsentrert når vi holdt oss litt unna startområdet og trente kontakt og litt øvelser, men så fort vi nærmet oss startområde stresset hun seg litt opp igjen.  Men det var bare og hoppe i det når det ble vår tur, og håpe på det beste denne gangen også. Hun var tydeligvis fullt klar over hva vi var ute på denne gangen, for farta og iveren var det ingen ting å utsette på når starten gikk. To hopphinder og rett tunnel før slalåm, gjorde at farten var litt for høy og hun bommet på inngangen, og gikk inn på pinne nr 2, så dermed måtte jeg kalle henne tilbake, og da skjønner du… full fart tilbake gjennom tunnellen vi nettopp kom fra, og jeg tenkte SKREKK OG GRU nå er det gjort……..  men måtte jo forsøke å rope da, og jammen kom hun ikke rett tilbake.!! Da fortsatte jeg bare  som om ingenting hadde skjedd, disket var vi selvsagt, så da ble det å ta resten som trening.  Resten gikk strålende 🙂

I Agilityløpet litt senere var vi såpass “gode” at vi disket alt på hinder nr 2. Ii stedet for å ta strake veien fra hinder 1 til 2, gikk  Diva rundt hinderet og tok hinderet fra baksiden :0. Det var vel en kropp med noen armer som var litt diffus i føringen sin her muligens… hehe. ..og JA vi har oså trent litt på å hente hinder fra baksiden. Men igjen så gikk resten av løpet på skinner, og jeg var veldig så fornøyd med Diva’n min. Hun også var veldig så fornøyd med seg selv, og gryntet “go’låten” sin 🙂 Vi dro hjem glade og fornøyde og jeg gleder meg til neste stevne  som alt er til lørdag. Da står Maridalen for tur. Så får føreren skjerpe seg litt, så vi får prøve å bedre diskprosenten vår som nå ser litt “stygg” ut. 50 % & disk på de fire løpene vi har hatt til nå… ja, ja som sagt er ikke det det viktigste i høst, men jeg kan jo liksom prøve å være litt flink jeg også;)