Vi kjører på med de stevner vi kan, nå som vi er i siget, og som en del av det treningsopplegget jeg har kjørt i sommer med tanke på å komme tilbake på banen. Derfor dro vi søndag morgen til Fredrikstad og norsk Terrierklubb’s Østfoldgjengen sitt stevne. Diva stresset seg opp når vi ankom stevneplassen, og jeg hadde egentlig litt for dårlig tid til å få roet henne ned denne gangen. (MÅ stå opp tidligere!) Trenger bortimot en time før start for å få gått tur og jobbet med henne og roe henne såpass at jeg kan føle meg trygg når jeg slipper henne på banen. Det hadde jeg ikke nå… Hun var allikevel veldig konsentrert når vi holdt oss litt unna startområdet og trente kontakt og litt øvelser, men så fort vi nærmet oss startområde stresset hun seg litt opp igjen. Men det var bare og hoppe i det når det ble vår tur, og håpe på det beste denne gangen også. Hun var tydeligvis fullt klar over hva vi var ute på denne gangen, for farta og iveren var det ingen ting å utsette på når starten gikk. To hopphinder og rett tunnel før slalåm, gjorde at farten var litt for høy og hun bommet på inngangen, og gikk inn på pinne nr 2, så dermed måtte jeg kalle henne tilbake, og da skjønner du… full fart tilbake gjennom tunnellen vi nettopp kom fra, og jeg tenkte SKREKK OG GRU nå er det gjort…….. men måtte jo forsøke å rope da, og jammen kom hun ikke rett tilbake.!! Da fortsatte jeg bare som om ingenting hadde skjedd, disket var vi selvsagt, så da ble det å ta resten som trening. Resten gikk strålende 🙂
I Agilityløpet litt senere var vi såpass “gode” at vi disket alt på hinder nr 2. Ii stedet for å ta strake veien fra hinder 1 til 2, gikk Diva rundt hinderet og tok hinderet fra baksiden :0. Det var vel en kropp med noen armer som var litt diffus i føringen sin her muligens… hehe. ..og JA vi har oså trent litt på å hente hinder fra baksiden. Men igjen så gikk resten av løpet på skinner, og jeg var veldig så fornøyd med Diva’n min. Hun også var veldig så fornøyd med seg selv, og gryntet “go’låten” sin 🙂 Vi dro hjem glade og fornøyde og jeg gleder meg til neste stevne som alt er til lørdag. Da står Maridalen for tur. Så får føreren skjerpe seg litt, så vi får prøve å bedre diskprosenten vår som nå ser litt “stygg” ut. 50 % & disk på de fire løpene vi har hatt til nå… ja, ja som sagt er ikke det det viktigste i høst, men jeg kan jo liksom prøve å være litt flink jeg også;)