Month: June 2012

Sandefjordstevnet 2012: For et fantastisk stevne!!! Vannvittig flott stevneplass med strålende underlag, gode baner og dommere. Gjestfrie arrangører og god service. Gratis camping -STOOOR STJERNE!!! -og til og med nattvakter som tok runder i løpet av natten. Dette kan fort bli årets stevne!!!

Allerede når vi ankom fredag kveld ble vi tatt hånd om, og vi fikk omvisning på hvor baner skulle være, hvor dusj og toaletter var, hvor vi kunne sette opp telt og hvor vi kunne parkere bobilen. Strålende opplegg! Dette er defintivt et stevne vi kommer tilbake til!

Resultatmessig kanskje ikke det aller, aller beste, men en godt fungerende hund gjør at jeg er godt fornøyd med helgen. En pallplassering ble det, og det er sjette stevne på rad, så det MÅ jeg si meg fornøyd meg:)

Denne gangen var det bare Siv og meg fra klubben som deltok, men vi greide oss fint alene også vi – 3 pallplasser til sammen 😉 Vi dro avgårde i hver vår bobil, og man kan jo bare ikke ha det bedre enn bobiltur OG agility…

Lørdagens første løp var hopp 2, og det var et supert løp av Baileysen, men dessverre var jeg litt for utydelig og sendte ham over et hinder fra feils side. Disk!

Så var det etterhvert agilityløpet, og nok en gang et bra  løp av Baieysen, men en grov feltfeil på bommen på neste siste hinder, gjorde av vi ble stående med 5 fp. Men jammen holdt det allikevel ikke til en 2. plass…:) Helt greit det, feltene jobber vi med og  håpet er at vi innen året er omme skal se resultatene av det.(?)

Lørdagens siste løp var tunnelcupen, dette var ikke noe jeg hadde noen forhåpninger til, vi har prøvd en gang tidligere og det ble mest bare rot følte jeg. Det ble det ikke denne gangen, feilfritt løp og en god tid, men gud så slitsomt!! Men artig var det!

Da resultatene kom opp ut på kvelden viste det seg at det lå kun 3 eller 4 store hunder foran oss på resultatlisten. Det var forresten litt overraskende at alle størrelser gikk mot hverandre, følte det ble litt rått parti. De store har nok en fordel på akkurat tunnelcup altså. Men det var jo bare å gjøre det beste ut av det, hadde i alle fall ikke tenkte å gi meg UTEN KAMP, så mitt mål for søndagens tunnelcup var rett og slett og kjøre alt hva vi kunne og i alle fall prøve å gi dem kamp…

Mitt reisefølge Siv & Sindi gjorde sine saker bra i hopp 2 denne dagen og tok hjem seieren og siste nappet, så det måtte vi jo feire med litt vin og en god biff på kvelden:)

Søndagen kom og også denne dagen startet vi med hopp 2, og resutatet ble også det samme. Disk -men mye bra. Filmer’n var litt engasjert som dere kan høre og se på filmen…hehe;)

Så var det tid for siste løp i tunnelcupen, og det var bare å la det stå til. Også denne gangen greide vi et feilfritt løp, og jeg var kjempefornøyd og sliiiten….puh!  Resutatet kom rett før vi skulle reise, og det viste seg at vi havnet på en 4. plass etter tre store hunder. Bailysen hadde gjort så godt han kunne, de store ble rett og slett for sterke, men for all del, det står resepekt av en 4. plass – Verdens beste Bailey!!

Å gå et agilityløp rett etter en tunnelcup er jeg ikke helt sikker på er så ideelt, og det bar løpet liksom litt preg av. Mye surr, og det endte med en disk. Men av seks løp var det det eneste løpet han ikke var på nett i, så skitt au -la gå…;)

Ellers denne helgen hadde vi besøk Drammens-debutantene Aurora og Stella, og de gjorde ikke skam på oss de , for de gikk like godt hen og tok med seg  to napp  etter to feilfri  løp på søndagen. Det er radarparet sitt det:) Stortt grattis!!

Nå er det konkurransefri noen uker for vårt vedkommende, men håper å få med meg 3-4 stevner i Sverige i løpet av ferien min. Vi er i alle fall påmeldt, og jeg vet det er flere nordmenn som skal dit, så det blir jo gøy:)

Vi snakket om det på stevnet i går…har nivået blitt dårligere i Norge? Det stemmer jo ikke akkurat overens med at folk nå kurser mer enn noensinne, vi drar inn inspirasjon fra utlandet, vi trener mer,  alt tilsier at nivået burde vært høyere nå. Ikke for det -tror ikke vi er så mye dårligere når vi ser på gode enkeltprestasjoner i toppen, men det er vel ikke akkurat noen god bredde i toppen sånn jeg ser det. Synes det er mye kjedelig agility selv om det kanskje er feilfrie løp. “Gubbe(kjerring)-agility” som jeg kaller det…;) noen  løper rundt og veiver med arma,noen  hoier høyre og venstre og hit og her -og har ingen handling overhode. Men det funker jo det også -det får vi stadig bevis på. Men spennende og se på….? Neeiii…kanksje ikke…  Noen som derimot imponererer meg er noen  av ungejentene som har en nydelig handling, og virkelig er ute og jobber MED hunden sin gjennom løpet. De er vel verdt og få med seg gå, det er en nytelse og se!! Bare se på f.eks Silje Johansen, Kristine Mattland og en fremadstormende nykommer fra Trysil ved navn Eli Beate Sæther…..wow ! Gleder meg til å følge de videre…

Nå sier det seg selv at når man kommer litt opp i årene så er ikke de fysiske forutsetningene de samme lenger, og da må man jo gjøre det beste ut av det, og noe av det fantastiske med agility er at her er ung og gammel i samme klasse, og hvem som kommer på pallen… ja det kan være begge deler. Noen ganger er den besatt av den eldre garde og noen ganger av den yngre garde, og noen ganger er det også  plass til oss midt i mellom;) Vannvittig moro er det så se at også førere godt over 70 år gjør fine løp og plukker premier. Det er en sport for alle, og det skal det fortsatt være.

Men det er bredden i toppen – blant de som kanskje skal være med å representere Norge jeg tenker på… Stor klasse som i mange år var det man måtte se er ikke lenger like spennende, en og annen ja…men ikke mange man tenker på som sykt bra for tiden… Hva er årsaken, finnes  det miljøer som ikke er ute og henter inspirasjon fra andre og holder på den “gode” gamle handlinga vi hadde for 20 år siden… ? Har liksom inntrykk av at “alle” saumfarer internett etter tips, men det er ikke sikkert? Vi kan kanskje ikke si vi henter for mye fra utlandet heller, for det er jo heller de enn oss som gjør det bra  i mesterskapene. Er vi ikke gode nok på å trene sammen, og være med å utvikle hverandre? Vet det er en del private treningsgrupper der ute som jobber godt sammen, men alle har selvsagt ikke så store nettverk rundt seg, det kommer jo litt an på hvor man bor.

Men JEG har troen på at man sammen kan gjøre hverandre gode, bygge hverandre opp, ta tak i det som kan forbedres.

Å ha trenere kan gjøre oss bedre, men de kan også få oss til å føle oss mislykket, og miste troen på at vi kan få til noe. Pussig det der, noen kurs går man hjem med følelsen av at man kan få til ALT etterpå, og fra andre reiser man hjem og føler seg som dritt nærmest… Skal vi bli bedre må trenerne være med å bygge oss opp, samtidig som de plukker på ting som kan forbedres -og akkurat det kan være en fin balansegang.  Dette er i alle fall hva jeg personlig føler jeg trenger for å utvikle meg videre.

Nå vil jeg første begynne med å si at det var et veldig trivelig lite stevne med blide og hyggelige arrangørerer, og til og med været var strålende. Men jeg må innrømme jeg ble litt lang i maska når jeg kom og fikk se banen…og der og da ble jeg skikkelig demotivert. Banen for liten og mellomhundene så ikke helt bra ut, selv om deler av den var med bra gress, så manglet det gress mange steder og der var det grus eller sleip løs jord som var fylt i. Nå er det mulig at vi har blitt litt borskjemte og storforlangende, men man forventer seg liksom et noenlunde ok gressdekke når det er gress. Men vi får satse på at de får orden på banen til neste års stevne, for det er absolutt et trivelig stevne. En annen ting jeg ikke syntes om var bommen, som var lagd i treplanker på toppen. Treverket hadde her krøpet og det var glipper mellom hver plankebit, og jeg var litt redd for at vi skulle ta en klo eller to på den..Litt skummelt det der.  Når vi først var i gang så tullet vi litt med vippen der vi satt, den så ganske så morsom ut, da det så ut som den var satt på understellet til et hagebord 😉  Men den gjorde sikkert jobben sin den, så hvis den fungerte som den skulle så gjør jo ikke det noe.

Ellers vil jeg kåre stevnets morsomste hund: det var den som syntes at det var altfor varmt for agility og søkte tilflukt i skyggen under mønet midt under løpet sitt. Fører måtte til slutt krabbe under og bære den fram igjen, den var bare herlig og ga oss alle en god latter. Vi får satse på at temperaturen er mer i dens smak i neste konkurranse;)

For vår del var det vel ingen kjempedag, selv om vi gikk et greit agilityløp med en feltfeil på bommen. Må bare regne med at feltet ikke sitter før vi er ferdig med denne RC-prosessen, og det er heller ikke noe jeg stresser spes med at vi ikke får til på stevner enda. Sikker på at det kommer med tid og stunder! Vi snek oss i alle fall inn på nederste trinn på pallen med en 3. plass, og det er helt greit. Tiden var også grei, et agilityløp med 4,48 m/sek er absolutt godkjent.

Hopplopet derimot var jeg ikke spes imponert over, selv om det begynte veldig bra… begynte med å gå ut av slalåmen for tidlig, fikk rettet opp det og skulle sende ham rundt et hinder, men da forsvant han og tok et hinder ut i stedet…og..disk! Ja, ja… kan ikke regne med å få napp i hvert hoppløp heller 😉

Nå skal uken brukes godt til trening og spes få nok feltrepetisjoner, og så er det bare og glede seg til Sandefjord neste helg. Da skal Siv og jeg på bobiltur, og jammen skal ikke Siri også joine oss på lørdag. Satser på strålende vær, gode baner og et pent løp eller to i løpet av helgen 🙂

Etter en fantastisk flott mai måned resultatmessig, var det spennende og se hva juni kunne bringe… alle gode ting er som kjent 3, og vi fikk som nevnt tre napp på tre stevner i mai…

NKK Drammen startet lørdag morgen med agilityklasse 1, og det gikk kjempebra til omtrent halvveis, da ble vi litt uenige om hvilken vei hinderet skulle tas og det endte i en disk. Gikk selvfølgelig ferdig banen, men etter det ble det bare tull følte jeg, (rettere sagt en himla stor sving i feil retning) men det var nok mest fordi jeg ikke lenger var på “hugget” etter disken, og det MÅ jeg være skal det sitte…gikk av banen litt småirritert egentlig…og så var det å vente maaaaange timer til neste start… Første og siste klasse på en stevnedag, veldig genialt…eh…?!? Og greier man å beholde fokus på seg selv og hunden så sent på dagen…ja det er spørsmålet da.. Men når det begynte å nærme seg briefing sånn i sekstiden eller noe deromkring, så kom tenningen og jeg følte meg skikkelig klar. Gledet meg til briefing! Banen var ganske så morsom, og her kunne man ikke somle selv, skulle man henge med. Det er ikke så ofte mamma og pappa har mulighet til å se oss gå stevner, og dette var akkurat så passe sent at de også kunne få med seg et løp. Hadde jo vært litt moro og få det til når de en sjelden gang ser på også. Vi var første startende ut i mellomklassen, og her var det bare å trå til. Alt satt kjempebra gjennom hele løpet, men vi fikk en stor sving før siste hinder som gjorde at det ble kjempespennende, men vi huket det inn og feilfritt løp ble det. Så var det spennende og se hva de andre kunne få til… og fire feilfri til ble det, kunne noen av de slå oss på tiden??  Men neida, vi hadde over 3 sekunder til gode til nr. 2 på listen, og vi kunne glede oss over nok en seier. Faktisk den fjerde på ca en måned og på fire stevner, og jammen tror jeg ikke også at det er vår femte seier på fem stevner, fordi stevnet i Mjøndalen i mars var det siste vi gikk før 1. mai igjen… Hatt en utrolig vårsesong!!!! Nå mangler vi bare et napp til i hopp før vi er i klasse 3, og det er ikke noe jeg stresser med, målet er å greie det i løpet av 2012 sesongen, så vi har fortsatt god tid. Og framgangen varer jo ikke evig heller, vi kommer nok fort nok ned på landejorda igjen;) Men enn så lenge gleder jeg meg over det vi har fått til så langt i år. Jeg har en super hund!!! Dessverre ingen filmer fra helgen 🙁

Ellers så var det jo også NM denne helga, så det har jeg også fått med meg. Nå ble det dessverre ingen medaljer på mine favoritter, men det var jammen nære på!!!  Gratulerer allikevel til alle vinnere, det er vel fortjent!

Neste helg venter stevne i Hønefoss, og vi er klare 🙂

Det har ikke blitt altfor mye trening på Turboen i det siste, siden det har vært en del stevner, og Bailey hatt første prioritet, men måtte bare teste han litt på den banen vi hadde satt opp nå. Hadde treningsbesøk av Jeppe & Anton på tirsdag, som lader opp til NM til helga, og vi satte en Jaacco-bane, som var utrolig morsom -en holde tunga rett i munnen bane…(ikke uventet) Bailey gikk forøvrig strålende på den – i alle fall når jeg husket banen;) Får mer og mer dreisen på svingene våre nå, og jeg blir mer og mer bevisste HVA jeg må gjøre. Det gjelder bare å gjøre det samme i konkurranser også da…:P

I går kveld var det dog Turbo som skulle få prøve seg litt, og det var veldig morsomt å se om de svingene vi har trent på bare på enkelthinder -nå ville funke -satt i system i en bane.Og jaggu funket det ikke kjempebra, helt utrolig hvordan de tar det når vi gjør noenlunde rett;) Bra driv, runder vingene helt perfekt -utrolig fornøyd med junioren min:) Vi tok bare til hinder 9, han holder ikke koken noe særlig lengre enda, i alle fall ikke når det blir litt teknisk, men han holder bedre og bedre, og det er fortsatt en halvt år igjen til vi skal debutere, og ikke skal vi vel gå noen kl. 3 bane heller i debuten;)

En helt perfekt økt med “lille” Turbo -i mine øyne!