I dag har Renate (10 år) og jeg vært og trent begge hundene litt i agility i ridehuset.
Renate har fått lov å ta over vilbassen litt så han får gått litt også, og også for å gjøre noe sammen.
Vi satte en liten bane med 5 hoppehinder, tunnel, hjul, bom og slalåm, og med noen av hopphinderne to ganger fikk vi en bane på 12 hinder. Diva følger veldig bra, men slalåmen volder litt hodebry for henne etter to-tre ganger. Går som regel feilfritt de første gangene, men så er det som hun aldri har sett hinderet før. Dette er litt typisk for ferske hunder, de blir veldig fort slitne i hodet, og da funker ikke hjernecellene helt som de skal 🙂 På bildet her er hjernecellene fortsatt inntakt.
Trente først en økt med henne, så fikk Renate og Santo gå litt, før vi tok en liten økt igjen helt til slutt. Hjulet går veldig fint, har vel trent det på de 3 siste treningene, og hun har fattet poenget her. På bommen er det nedfeltet som virkelig gjelder, oppgangen er sjelden noe problem for de små hundene, men derimot feltet ned er det absolutt ikke noe problem å hoppe over når man kommer i fart( og det skal man da jo som kjent helst IKKE gjøre) Nå lærer jeg henne og stoppe helt nederst på feltet med en godbit, og det funker bra så lenge. Jo større farta blir over bommen jo vanskligere blir det, men her er det bare terping og atter terping som gjelder.
Nå som isen begynner og forsvinne litt hjemme på gårdsplassen håper jeg å få inn noen slalåmøkter i løpet av uka, så får vi trene bane igjen til helga.
Renate fikk også lov å ta Diva en runde, og det går jo rett så bra det 🙂
Etter treningsøkten tok vi en liten tur, før det bar hjem til litt mat og et bad på begge hundene. Nå sover de søtt her 🙂
Ha en fin uke!!
Her vil jeg presentere min forhåpentligvis nye agilitystjerne; Double Barrel’s Jumping Diva. Diva er av rasen parson russel terrier og er nå litt over 9 mnd. Vi har så smått satt igang med litt agilitytrening, og alt ser veldig bra ut så langt. Hun er veldig oppmerksom på meg og følger meg godt( i alle fall når vi trener alene.. he he) Vi tar det ganske så pent, men hun skal få en agilityøkt eller to i uken framover nå, og om ca 1 år skal hun ut og konkurrere. Foruten denne treningen er vi selvfølgelig ute på tur hver dag sammen med "broder’n" Santo. Santo er en parson gutt på 6 1/2 år, som ble tidlig pensjonert agilityhund pga for høyt stressnivå. Veldig synd egentlig, tror han kunne blitt knall-god hadde han sluttet å stresse såpass. Syntes jeg la ned så mye jobb, og fikk for lite igjen for det ,at jeg valgte å pensjonere ham fra det han elsker over alt på jord. AGILITY!!! Når det er sagt så får han lov å ta litt hinder her hjemme i ny og ned, bare for hans del. Så avslutter vi bare når han "tipper over" 🙂
