Visste du at også eksteriørmessige svakheter kan styrkes opp til det bedre ved riktig styrketrening?
Her har vi Mirakel som har en del medfødte defekter, og som i løpet av 2 mnd med målbevisst trening fikk rettet opp frambeina sine så mye. Veldig X-beint, med albuer som peker litt ut, gir mye belastning og dermed mere smerter for en liten kropp. Når vi får rettet opp litt, så blir belastningen dermed mye mindre og han får et bedre liv i aktivitet.
Så har din hund noen svakheter, anbefaler jeg på det sterkeste å følge en god plan, hundene kan faktisk få nærmest et nytt liv…
Mine hunder er inne på Topp 3 lista i alle klasser dette året -not bad ;)Denne listen er basert på alle stevner og resultater fra 2013, så synd det ikke er denne kåringen som har premieutdeling på Moelv i år… 😉 (Der er det kun res fra agi-pro stevner, og dem er det jo nesten ingen av lenger, så den har mistet sin misjon…)
Det blir nok det eneste året jeg har hund inne på lista til samtlige klasser, siden jeg nå har to kl. 3 hunder, men i alle fall så innehar Turbo 3. plassen i kl. 1 dette året (med en smurf til foran oss på lista. -Ronja & Ace…..juhuu!)
I kl. 2 Troner Turbo på toppen av lista med 1. plass, og i kl. 3 har vi Bailey på en fin 2. plass. 2013 var et bra år!
Denne mnd er det motivasjon, motivasjon og motivasjon som gjelder. Diva er ikke helt seg selv etter løpetiden, så regner med at det kan vare en måneds tid til. Så er det bare om å gjort og ikke miste tålmodigheten underveis, da man så gjerne skulle gjort en masse… Nå har jeg bare trent fremadsending og litt enkle kombinasjoner på de siste treningene, og slalåm for seg selv. Nå er det bare om å gjøre og få opp tempoet igjen. Helt sirup er hun ikke, men mangler den vanlige lille ekstra gnisten.
Fredag står det litt felt på programmet, samt en enkel kombinasjon med fart. To korte økter holder. På søndag skal vi på Stovner Hk uoffisielle stevne på Hellerudsletta. Vi trenger stevnetreningen, så det er midt i blinken siden det er en stund til neste offiselle stevne.
Nå prøver jeg og erstatte mye av godbitene med leker, og nå har jeg endelig funnet en leke som faller skikkelig i smak. Ellers er hun nemlig “en hund” etter godbiter…:) Men i noen tilfeller vil en leke være mer passende, så nå jobbes det intenst med saken.
I mangel på en “hundemur”, fant vi noe blant hestehinderne, som vi kunne trene på 🙂
Vi trener fremadsending
Endelig fikk vi også vårt “Back on Track” dekken, som jeg lenge har tenkt å anskaffe meg. Det skal brukes forebyggende i forbindelse med trening og konkurranser, og kan også bruke dersom man har fått en skade, for fortere å restituere seg. Dette er mye brukt i hestemiljøet, og jeg ble veldig glad da jeg fant ut at det fantes produkter til hund også.( Også til mennesker) Dersom noen er interessert i produktet sa kan dere ta kontakt med Jenni; www.agilitymalle.no Evt www.backontrack.eu for mer info om produktene.
Her vil jeg presentere min forhåpentligvis nye agilitystjerne; Double Barrel’s Jumping Diva. Diva er av rasen parson russel terrier og er nå litt over 9 mnd. Vi har så smått satt igang med litt agilitytrening, og alt ser veldig bra ut så langt. Hun er veldig oppmerksom på meg og følger meg godt( i alle fall når vi trener alene.. he he) Vi tar det ganske så pent, men hun skal få en agilityøkt eller to i uken framover nå, og om ca 1 år skal hun ut og konkurrere. Foruten denne treningen er vi selvfølgelig ute på tur hver dag sammen med "broder’n" Santo. Santo er en parson gutt på 6 1/2 år, som ble tidlig pensjonert agilityhund pga for høyt stressnivå. Veldig synd egentlig, tror han kunne blitt knall-god hadde han sluttet å stresse såpass. Syntes jeg la ned så mye jobb, og fikk for lite igjen for det ,at jeg valgte å pensjonere ham fra det han elsker over alt på jord. AGILITY!!! Når det er sagt så får han lov å ta litt hinder her hjemme i ny og ned, bare for hans del. Så avslutter vi bare når han "tipper over" 🙂
Er så heldig å ha god plass her hjemme med en del hinder, så da kan jeg ta litt småøkter. Til sommeren håper jeg å komplettere banen så jeg har alle hinder her hjemme. Så mye enklere i en travel hverdag og få inn litt agilitrening da.
I profilen ser dere bilde av meg og min aller første parson; Jackpack Ratamahatta. Hun forlot oss så altfor tidlig for litt over 1 år siden pga leversykdom. Hun var et høyt elsket familimedlem, som også ble den fantastiske agilityhunden jeg ønsket meg. Med henne kom jeg på det norske landslaget og fikk representere Norge i VM og nordisk mesterskap i 2002. Etter det slet vi med en ryggskade som gjorde at hun ikke alltid hoppet så godt, så jeg valgte å la henne bli familiehund på heltid etter sesongen 2003.
Nå er forhåpentligvis hennes arvtager Jumping Diva. Ei veldig morsom og kosete jente, som jeg håper jeg får masse glede av i årene framover.
Jeg vil prøve og oppdatere regelmessig om smått og stort framover 🙂
Diva ut av tunnelen 🙂
Ut på tur…
I faaaarta!!!
Diva og Santo ; "Bader du a brutter’n….blir du ikke våt da???"