Month: June 2010

Sankthansaften i Odalen med agility og grilling…. tja… ikke så verst det;) Jenni og Jan Egil inviterte til sommeravslutning for kursdeltagere og andre med tilknytning der, og hadde satt en bane for ferske hunder og en for de andre. En perfekt mulighet for testing av Diva på agilitybanen med fremmede hunder rundt, og i en konkurransesituasjon. Det gikk kjempebra, hun enset ikke de rundt overhode. Og jeg er sååå glad for det, det går så absolutt rett vei. Vi skal greie dette!!!  Dersom vi ikke får noe tilbakefall, stiller vi til start i Hønefoss 21. august, det er bestemt:)  Og om det går bra, da skal jeg ha med meg de resterende stevnene denne sesongen. I mellomtiden skal vi ha en uke med Lundqvist hundeskole, og et helgekurs i agility, og da håper jeg at vi er enda bedre rustet og at mine skuldre er heeelt på plass igjen, der de hører hjemme.

Bailey fikk også prøve seg på bane for de ferske. Skjønte ikke helt opplegget første runde, så ble en del surr, men andre runde derimot, så skjønte han hva det dreide seg om. Da dro han til  og søkte bra fram, og gikk en fin runde, selv om det ble en disk i tunnellen som han valgte å ta fra feil åpning. ( les: dårlig handling) Men alt i alt var jeg godt fornøyd, det var jo uansett bare for moro vi slengte oss med, og fordi han har godt av å trene på andre steder og på andre hinder:)

For to uker siden hadde vi dermot en mindre hyggelig opplevelse da vi var ute på kveldsturen vår. To løse hunder kom brått rundt svingen på stien vi gikk, og gikk til angrep. Jeg tror jeg satte verdensrekord i å løfte begge hundene opp på hver sin arm, samtidig som jeg fikk hoppet opp i skråningen. Fikk snudd meg fra de løse hundene som var en svær schæfer og en golden(blanding?). De hoppet og glefset fra begge sider, men heldigvis kom eierne løpende til og fikk dratt de unna etterhvert -før de fikk tak i hundene mine. Jeg ble bitt i albuen, og var ikke spes beveglig i høyrearmen  de første dagene etterpå, men det viktigste er at det gikk bra med mine hunder. Når skal folk lære at de ikke kan slippe løs hunder i uoversiktlige områder???  Det verste av alt var at eierne av hundene ikke engang spurte hvordan det gikk!!! Jeg var så forbannet og  samtidig så skjelven, at jeg er glad jeg møtte et hyggelig par i skogen som jeg fikk snakket med etterpå. Vi var jo midt i en runde, så måtte fortsette rundt for å komme hjem, og tror dere ikke at jeg møtte hunder og eieren igjen på hovedveien når vi kom dit. Schæferen var ikke noe spes hyggelig å møte denne gangen heller, men nå var han i bånd. Men fryktet han skulle komme løs, for eieren hadde sin fulle hyre med å holde ham i grøfta når vi passerte. Allikevel valgte jeg å si fra hva jeg mente om denne hendelsen, og fortalte jeg var bitt. Denne gangen la de seg flate, og jeg håper de lærte at man ikke slipper hunder løs der det er fare for å møte på andre. På svingete sti som bukter seg langs elva er det ikke godt å si hva som dukker opp bak neste sving. Håper jeg slipper å oppleve dette igjen.

Diva og Bailey -heldigvis like hele…..

Radarparet;)

Bailey 7 mnd gammel

Joda vi trener vi, selv om det ikke blogges så mye om det;) Det har vært veldig travle tider de siste ukene nå, da man er i kakebransjen. Så da må man prioritere litt…Liksom litt høysesong akkurat nå. Men så har jeg vært så heldig at jeg har fått en hestevenninne til å ha hesten min en periode nå, så jeg er dypt takknemlig for at Heidi trår til og tar over hele ansvaret en periode. På denne måten har jeg fått tid til noe annet enn stall og jobbing, og jeg har derimot fått brukt en del av denne tiden på hundene, noe jeg setter umåtelig stor pris på.  Føler at jeg har et liv også..Nå vurderes salg av hest til høsten, men den sitter fortsatt litt langt inne, så vi får først se om jeg finner den perfekte kjøper til min min herlige hest.

I mai har vi bare trent her hjemme, men vi har fått trent godt vi, både med Diva og med Bailey, som nå har passert 9 mnd. Han har nå også fått vært med på sine to første offisielle treninger i EHK. Morsomt å ha to hunder igang:)  Vi har enda ikke begynt med felttrening, men må nå sette i gang, og det ser ut til av vi går for løpende felt. Så da har vi en vei å gå, og det er jo litt spennende siden jeg ikke har noe erfaring med det fra tidligere. Så kan nok hende jeg må ut å søke litt råd underveis ja…. Men ser for meg at skal man hevde seg internasjonalt med liten og medium hund, så er nok det en stor fordel. ( selv om det nok har sin ulemper også) Nå kan jeg vel ha banen min oppe i 5mnd til før vinteren, og da er det litt enklere når man må ha såpass mye trening av felt. Da blir det daglige doser, for å få nok repetisjoner på hvert stadium til det endelige målet med løpende felt. Hører gjerne fra andre med erfaring fra løpende felt…

Har ellers mest holdt på med føring, og innlæring av de andre hinderne med Bailey. Har ikke gjort veldig mye med slalåmen enda, da han har vært i puberteten nå, og litt type bortreist når det gjelder å konsentrere seg om den slags. Liten vits å terpe på sånt når de ikke henger helt med i toppen”, så holder vi oss til de morsomme tingene til vi er på nett igjen. Løpe  tunneller og hoppe er morsomt;) Har så vidt fått begynne å hoppe ordentlige hinder nå, men holder oss til liten høyde en stund til. Det er litt annerledes å gå med han enn med Diva, så her må jeg få tilpasset med litt ser jeg. Kan ikke ligge så tett på ham, som jeg gjør med henne for da skyver jeg ham ut fra hindrene gjerne.  ER veldig godt fornøyd med det egentlig, at han kan ut å jobbe litt på egenhånd og ikke ligger i beina mine og bjeffer og hopper, som mange sheltier kan ha en tendens til. Fremadsending jobbes det også litt med, sånn at jeg kan sende ham fram over flere hinder når jeg ikke rekker fram selv. Blir han mer en to hinder foran, blir det litt snurring enda.  ER veldig , veldig fornøyd med denne hunden så langt, veldig ukomplisert og snill, lite bjeffing (med unntakk av når andre er inne på agilitybanen)og tar i alle fall ikke initiativ til noe bråk. En drømmehund på alle måter:)

Når det gjelder Diva, så er jeg også veldig fornøyd om dagen. Hun jobber veldig godt på banen og er kjempegira på å trene. Det skjer gradvis bedringer i forhold til andre hunder, og jeg ser nå for meg at jeg skal starte henne offisielt litt ut i august. DA er det mye over 1 år siden sist gang. Skal på en ukes kurs i sommer hvor vi fortsetter å jobbe med fokus på dette, deretter blir det kurs med agilitylandslaget før jeg satser på vår ny-debut. ER jeg så heldig at ting fortsetter rette veien nå, så rekker vi å få med oss de siste stevnene fra august og ut året. Det synes jeg faktisk vi har fortjent nå;) I alle fall, jeg gleder meg stooort til å kunne reise rundt på stevner igjen! Jeg begynner å føle at mine skuldre begynner å senke seg litt i forhold til Diva og andre hunder, og det er nok viktig at jeg har en trygg og god følelse  for at det faktisk skal gå bra, og jeg håper og tror de siste bitene kommer på plass i løpet av sommeren. Jeg er en glad optimist nå:)))

Til høsten er vi klare for et spennende treningsopplegg, som vi planlegger nå i disse dager, og så håper jeg på Odalstrening en gang i uken ved siden av. Da kan det ikke bli bedre;)

Her i vårt eget lille paradis på Bøn  storkoser oss nå som våren og sommeren har kommet. Hva er deiligere og mer avslappende enn å gå ned på jordet og sette seg på en tue eller stubbe,  la hundene løpe rundt( grave etter smågnagere under bakken!),  eller vandre langs elvebredden i solnedgangen.  Det er bare helt nydelig! Vet ikke om det er de firbeinte eller jeg som koser oss mest, men uansett er det er vidunderlig avbrekk i en travel hverdag, og hver eneste dag er vi ute i alle fall en times tid på kosetur. Det er et litt kupert, og kjempefin trening for de firbeinte. På vår lille tumleplass som vi er innom på turen er det steiner, stokker og trestammer, så her hoppes det og krypes det under og over, og bygger opp både muskulatur og balanse. Når vi kommer hjem  avslutter vi kanskje med en liten agilityøkt for en eller begge hundene også. Det blir mange små og verdifulle treningsøkter når man har bane stående opp til enhver tid, det er gull verdt, og den investeringen er i alle fall ikke noe jeg angrer på. Nå tenker jeg å supplere banen med en tunnel eller to til i løpet av sommeren, og et nytt møne står også på ønskelisten, da blir det helt fullkomment.  Nedenfor følger litt bilder fra vårt eget pardis 🙂

En liten treningsoppdatering kommer i løpet av noen dager;)

Basseng med “havutsikt” 😉