Sankthansaften i Odalen med agility og grilling…. tja… ikke så verst det;) Jenni og Jan Egil inviterte til sommeravslutning for kursdeltagere og andre med tilknytning der, og hadde satt en bane for ferske hunder og en for de andre. En perfekt mulighet for testing av Diva på agilitybanen med fremmede hunder rundt, og i en konkurransesituasjon. Det gikk kjempebra, hun enset ikke de rundt overhode. Og jeg er sååå glad for det, det går så absolutt rett vei. Vi skal greie dette!!! Dersom vi ikke får noe tilbakefall, stiller vi til start i Hønefoss 21. august, det er bestemt:) Og om det går bra, da skal jeg ha med meg de resterende stevnene denne sesongen. I mellomtiden skal vi ha en uke med Lundqvist hundeskole, og et helgekurs i agility, og da håper jeg at vi er enda bedre rustet og at mine skuldre er heeelt på plass igjen, der de hører hjemme.
Bailey fikk også prøve seg på bane for de ferske. Skjønte ikke helt opplegget første runde, så ble en del surr, men andre runde derimot, så skjønte han hva det dreide seg om. Da dro han til og søkte bra fram, og gikk en fin runde, selv om det ble en disk i tunnellen som han valgte å ta fra feil åpning. ( les: dårlig handling) Men alt i alt var jeg godt fornøyd, det var jo uansett bare for moro vi slengte oss med, og fordi han har godt av å trene på andre steder og på andre hinder:)
For to uker siden hadde vi dermot en mindre hyggelig opplevelse da vi var ute på kveldsturen vår. To løse hunder kom brått rundt svingen på stien vi gikk, og gikk til angrep. Jeg tror jeg satte verdensrekord i å løfte begge hundene opp på hver sin arm, samtidig som jeg fikk hoppet opp i skråningen. Fikk snudd meg fra de løse hundene som var en svær schæfer og en golden(blanding?). De hoppet og glefset fra begge sider, men heldigvis kom eierne løpende til og fikk dratt de unna etterhvert -før de fikk tak i hundene mine. Jeg ble bitt i albuen, og var ikke spes beveglig i høyrearmen de første dagene etterpå, men det viktigste er at det gikk bra med mine hunder. Når skal folk lære at de ikke kan slippe løs hunder i uoversiktlige områder??? Det verste av alt var at eierne av hundene ikke engang spurte hvordan det gikk!!! Jeg var så forbannet og samtidig så skjelven, at jeg er glad jeg møtte et hyggelig par i skogen som jeg fikk snakket med etterpå. Vi var jo midt i en runde, så måtte fortsette rundt for å komme hjem, og tror dere ikke at jeg møtte hunder og eieren igjen på hovedveien når vi kom dit. Schæferen var ikke noe spes hyggelig å møte denne gangen heller, men nå var han i bånd. Men fryktet han skulle komme løs, for eieren hadde sin fulle hyre med å holde ham i grøfta når vi passerte. Allikevel valgte jeg å si fra hva jeg mente om denne hendelsen, og fortalte jeg var bitt. Denne gangen la de seg flate, og jeg håper de lærte at man ikke slipper hunder løs der det er fare for å møte på andre. På svingete sti som bukter seg langs elva er det ikke godt å si hva som dukker opp bak neste sving. Håper jeg slipper å oppleve dette igjen.
Diva og Bailey -heldigvis like hele…..