About me

Hege og Bailey 2012

Mitt navn er Hege Aamodt og jeg bor på Bøn i Eidsvoll kommune. Der bor jeg på et småbruk sammen med fire hunder, datter på 23 og samboer. Har egen agilitybane og agilityhall på 12×25 m med kunstgress. Om sommeren har jeg jeg også utendørs gressbane.

Konkurrerer i kl. 3 mellom med mine to sheltiegutter, og begge var med i landslagstroppen til nordisk både 2016 og 2017.

Litt om mine “meritter”

-BRONSE LAG NM 2021 med Sky

– VM Troppen 2017 med Turbo som en av tre ekvipasjer som fikk gå individuelt. Gikk også på laget.

– SØLV Nordisk lag 2017 med Turbo

-BRONSE LAG NM 2017 med Turbo

-GULL Lag Nordisk mesterskap 2016 I Vingrom /Norge med Turbo

-Nr.7 Nordisk individuelt 2016 med Bailey

– SØLV Lag Nordisk mesterskap 2015 i Finland med Bailey

  • BRONSE INDIVIDUELT NM 2015 med Turbo.
  • BRONSE LAG NM 2015 med Bailey.
  • Var reserve under VM i Luxemburg 2014.
  • Var med som reserve til Nordisk mesterskap i Danmark. Vant agilityen dagen før mesterskapet.
  • Deltok i European Open 2014 i Ungarn med Bailey. Ble nr 11 i finalen med laget vårt, og var første norske lag som noensinne har kvalifisert seg til finale i EO.
  • Deltok i European Open I Belgia 2013 med både Turbo og Bailey
  • Turbo ble beste mellomhund på Stav-stevnet 2013
  • Nr. 4 i Norwegian Open 2013 med Turbo
  • Nr. 4 i Tunnelcup Norwegian Open 2013 med Bailey
  • Nr. 6 NM 2013 med Bailey ( vant kvalifiseringen lørdagen -men et riv i siste løp i finalen på søndag)
  • Landslagstroppen 2003 med Jackie
  • 4. plass NM 2002 med Jackie
  • Deltok i VM i Tyskland 2002 med Jackie
  • Deltok i nordisk mesterskap i Danmark 2002 med Jackie

KURS/SEMINARER JEG HAR GÅTT DE SISTE ÅRENE:

  • 2014: Seminar med Tobias Wüst og Krisztina Beitl-Kabai
  • 2014: Seminar med ungarske Veronika Herendy
  • 2013: Seminar med Tereza Kralova og Lisa Frick
  • 2012: Seminar med Martina Klimasova og Tereza Kralova
  • 2012: Seminar med Jaakko Suoknuuti and Janita Leinonen
  • 2011 : Seminar med Jaakko Suoknuuti and Janita Leinonen
  • 2009-2012 Trent for Jan Egil Eide og Jenni Lehtinen<
  • 2008: Handlingkurs med Jouni Orenius
  • 2008: Handlingskurs med Anja MacNeill

Litt om mitt hundeliv:

Min første egne hund fikk jeg 17 år gammel, da dro jeg til Oslo og hentet en dobermann tispe. Dessverre ble hund bare 2,5 år gammel, hun døde på operasjonsbordet under fjerning av en stor svulst i magen. Selv om jeg der og da bedyret at jeg aldri mer skulle ha hund, så kom det ganske raskt en schæfer i hus. Det var her min agilitykarriere begynte.. eller karriere og karriere… resultatene ble aldri de helt store, men det var her gnisten ble tent i alle fall. Det var her lysten på en hund jeg kunne satse med kom inn i bildet. Og med satse, så var målet en hund man kunne ha mulighet til å komme på landslaget med. Her kom min første Parson Russell Terrier inn i bildet, Jackpack Ratamahatta -kalt Jackie. Hun ble hentet fra Sverige i 1996, og ble den hunden jeg kunne drømme om. Hun var rask, hun var lærenem, hun var snill og god. Det ble oss to <3 Vi hadde våre utfordringer på agilitybanen i starten, men vissheten om et godt potensiale lå der, og det gjaldt og ikke gi opp, men trene jevnt og målrettet. Steg for steg, mål for mål…!!! I 2002 kom vi inn i landslagstroppen og ble som en av to små hunder tatt ut til å representere Norge i VM i Dortmund det året. Det var stooort!!!!!!!!! Vi fikk et riv i hoppløpet, og i agilityen tråkket jeg over og disket, så resultatet ble ikke det store. Men for en opplevelse med fullsatt hall med ca 5000 på tribunene!!! Jackie måtte dessverre pensjoneres året etter gr. ryggskade. Jackie døde 10 år gammel av leversvikt, og det var et hardt slag. Hadde håpet på mange flere år sammen. Jeg hadde også samtidig en parson hannhund ved navn Santo, som jeg konkurrerte litt med, men han regelrett kokte over ute på agilitybanen, så ble aldri den store dreisen på ham. Utrolig synd egentlig, for han hadde et voldsomt talent for det. Han ble etter hvert bare gårdshund og turhund, men ble alvorlig syk og måtte avlives bare 8 år gammel -og på kort tid hadde jeg mistet to hunder.

I 2007 kom Double Barrel’s Jumping Diva kommet inn i livet vårt samtidig som vi fortsatt hadde Santo. Dette skulle bli mitt comeback på agilitybanen etter noen år hvor jeg ikke hadde noen å konkurrere med. Hun debuterte i Moelv februar 2009. Hun gjorde mange gode løp og vi fikk flere napp på de første stevnene, så begynte jeg å få problemer med at hun stakk ut av banen, og tok henne ut av konkurranser nesten et år hvor vi jobbet med problemet. Det gikk strålende en lang periode og vi vi kom oss ganske raskt opp i kl. 3, men så falt hun tilbake til gamle synder, og hun er nå pensjonert for godt -med unntak av noen klubbkonkurranser i ny og ne etc i trygge omgivelser. Hun rakk å bli årets kl. 2 hund i 2011.

i 2009 kom Sunborne Yrsin Yrban inn i familien -verdens snilleste og herligste og arbeidsomme sheltiegutt. Han er mammas øyesten!

i 2011 fikk han selskap av nevøen Sunborne Balda Batalla -må skjønne at vi må ha to hunder i trening…. Han er en liten surpomp i forhold til de andre, men sjarmerende på sin måte -og vil helst ha mamman sin for seg sjøl 😉 Ser ut til at det kan bli agilityhund ut av han også.

I februar 2013 fikk vi oss alle en liten overraskelse -da fødte nemlig Diva en liten sønn -og arvingen til Bailey. Denne tassen her overlevde to abortsprøyter og hadde en livsvilje som få. Ble født litt handicappet, men fungerer greit og er spretten og rask og har hode til å bli hva han vil 😉 Han skal også få gå litt agility, i den grad kroppen tåler det. Ingen storsatsing, men skal få gå litt for moro. Han bare elsker det!! Han blir jevnlig sjekket og kommer til å fortsette å bli det, så kommer det tegn på at han ikke har godt av det når han kommer i trening, så dropper vi det. Men han skal få føle at ha er en av gutta han også så lenge det går. Glemte å si det -men navnet er MIRAKEL 🙂

Leave a Reply