Sommerferien er over for denne gang, og jeg kan se tilbake på en tildels veldig aktiv ferie med de firbeinte. En uke har vi tilbrakt på Skeikampen med Lundqvist hundeskole, og da gikk det i ett fra morgen til kveld. Renate med Bailey og jeg med Diva. Bakgrunnen for det var å jobbe videre med Diva, i forhold til stress og andre hunder. Vi hadde en utrolig flott uke, hvor vi harfått trent masse og prøvd mye vi ellers ikke driver med. Vi har hatt sporøkter, lydighetsøkter og ikke minst fått prøvd oss på rallylydighet -som jeg ble litt småhektet på.;) Sammen med to andre fra kurset, har vi planer om og debutere samtidig på et rallystevne, så nå må vi bare få trent litt utover… Morsomt med en liten forandring! Ellers så var det gøy med sportrening også, og vi har lagt ut noen spor og trent litt etter vi kom hjem, så det er noe vi også kommer til å gjøre litt av. Jo mer forskjellig man gjør med hunden dess bedre blir samarbeidet og kontakten med den firbeinte. Renate hadde også en agilityøkt, og de andre var da ikke mindre enn imponert over lille hårballen vår, med den store farta;)
Diva og Bailey på Skeikampen
Lundqvist hundeskole på fjelltur 🙂 Over 30 hunder i følget, men det var allikevel ikke mye bråk…
Når det gjelder Diva, så var forandringen fra i vinter når vi begynte grunnkurs formidabel. Hun var ikke opptatt av de andre hundene under treningen, og det var ikke mindre enn deilig. Nå gjenstår det bare og se om det holder i konkurranse :0 – og det får vi se allerede til lørdag for vi er påmeldt til Hønesfoss sitt stevne. Det blir en meget spennende dag.
Og da vet vi hvordan det endte -for rakk ikke fullføre bloggen forrige uke…..
Hønefoss 21. august 2010: Klokka ringer klokka 06.00 og det er bare å sprette opp, trøtt eller ikke…Vi må reise i 7-tida, for å ha litt god til før første klasse. Vi ankommer stevneplassen litt over kl. 08.00, og det er en superstresset Diva jeg tar ut av bilen,n år hun skjønner hva som skjer. Det er alltid et yrende liv på stevneplassen når folk og hunder ankommer, og dette vare nok til at Diva omtrent gikk opp i fistel. det så ikke spes bra ut for oss. Med et sånt stressnivå kan jeg ikke ta sjansen på å gå ut på banen med henne. Men jeg kunne jo ikke godt bare gi opp uten å ha prøvd noe for å roe henne, så vi tok bena fatt og tok oss en lang tur unna stevneplassen, og etter litt roet hun seg ned så vi var på nett igjen. Det begynte å nærme seg tid for briefing, så vi måtte ned på plassen igjen, og hun stresset seg noe opp igjen, men var i alle fall mye bedre enn da vi kom. Heldigvis kan man si -så hadde hun løpetid, så vi skulle stille til sist i klassen, dermed fikk jeg god tid i mellom briefing og start. Denne utnyttet vi til fulle med lydighetsøvelser og rotrening på parkeringsplassen, og vi gikk ikke opp til startområde før rett før vi skulle inn på banen. Jeg lot henne ikke se på hundene i banen, og jeg var kjapp med å avbryte alle former for stirring på andre hunder. Jeg hadde organisert folk rundt hele banen i fall det verste skulle skje, og gikk med delte følelser inn til start. Diva ble kommandert i sitt og jeg gikk i fra et par hinder, og akkurat der og da tankte jeg F… heller, jeg finner meg ikke i noe tull. Diva ble kalt inn og vi var i gang, hun løp forbi slalåmen og tittet på nr.bøtten , det var første vegring, så kom vi til hopp etter slalåm og plutselig bråstoppet hun. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde der, men i alle fall var vegring nr 2 et faktum. Så løsnet det og resten av løpet gikk fint, selv om Diva var litt forsiktig på fremmede hinder og bane. Men jeg var fornøyd. Vi kom gjennom, Diva holdt seg på banen!!! Yes!!!! I følge de som så på oss, så var jeg litt puslete i føringen min, og det kan nok stemme… var jo ikke akkurat høyest i hatten når jeg gikk inn;) En annen observasjon som ble gjort under løpet var når Diva stoppet opp; da hadde hun visstnok fått øye på en hund på sidelinjen, men så etter å ha tenkt seg om et lite sekund, bestemte hun seg for å bli hvor hun var. Godt tenkt;) Noe har hun kanskje lært… Vi ble stående med 10 fp, men det holdt jammen til en 4. plass og premie av 23 startende. Det var et stevne preget av mye feil…
Løp nr 2 var hopp 1, og jeg begynte faktisk å glede meg litt. Diva var nå meget fin og rolig før start, og vi hadde kjempekontakt. Dermed følte jeg meg litt tryggere . Jeg gjorde det samme som jeg gjorde før første klassen, og holdt meg unna banen så lenge som mulig, og bare jobbet kontakt. Så var det vår tur og vi gikk til start igjen. Satte fra meg Diva på starten og gikk i fra…. akkurat da jeg hadde gått fra, skjedde det som ikke burde skje. Det ble noe knurring på sidelinjen rett ved siden av der hun satt, og hun slengte hodet rundt for å se hva som skjedde, klar for “å bidra”. Jeg spratt rimelig fort tilbake, og fikk igjen kontakten. Kommanderte straks ” bli” og gikk fra på nytt. Så startet vi og umiddelbart var hun helt på nett, fin flyt og fart (om ikke helt superfart) og det gikk kjempebra til slalåm, da hoppet hun over en pinne midt i, og vi gikk tilbake og tok den på nytt. Etter det fløt det igjen kjempebra, og vi hadde det gøy på banen. Jeg gikk i mål og var kjempefornøyd til tross for den ene feilen. Det ble her en 6. plass av 21 startende. Helt greit. Det viktige denne høsten er å få igjen tryggheten og troen på at det går bra, evt reseultater tar vi som bonus. Nå er jeg bare GLAD, det var så herlig å være tilbake i ringen:)))
Diva med premiene sine:)
Agilitykurs med landslaget 15. og 16 august:
Jeg var påmeldt med Diva, men pga at hun går til behandling hos osteopat skal hun ta det litt pent, så derfor avlastet jeg litt med Bailey. Han var jo ikke akkurat lei seg for det, og gikk også meget bra på sine økter. Fikk gode tilbakemeldinger på ham, og det ble antydet at jeg muligens kunne ha en topphund i ham. Det var kjempemorsomt å høre:) Jeg er i alle fall superfornøyd med ham, han har en enorm arbeidskapasitet, elsker agility, og har super fart. Dette må vi prøve å bevare. Ellers var alle fra klubben strålende fornøyd med kurset, og vi hadde en super agilityhelg sammen. Instruktørene Morten Bratlie og Ingrid Frøysa var engasjerende og ga oss fine utfordringer.
