Hønefoss; “potetåker” og ombygde hagemøbler ;)

Nå vil jeg første begynne med å si at det var et veldig trivelig lite stevne med blide og hyggelige arrangørerer, og til og med været var strålende. Men jeg må innrømme jeg ble litt lang i maska når jeg kom og fikk se banen…og der og da ble jeg skikkelig demotivert. Banen for liten og mellomhundene så ikke helt bra ut, selv om deler av den var med bra gress, så manglet det gress mange steder og der var det grus eller sleip løs jord som var fylt i. Nå er det mulig at vi har blitt litt borskjemte og storforlangende, men man forventer seg liksom et noenlunde ok gressdekke når det er gress. Men vi får satse på at de får orden på banen til neste års stevne, for det er absolutt et trivelig stevne. En annen ting jeg ikke syntes om var bommen, som var lagd i treplanker på toppen. Treverket hadde her krøpet og det var glipper mellom hver plankebit, og jeg var litt redd for at vi skulle ta en klo eller to på den..Litt skummelt det der.  Når vi først var i gang så tullet vi litt med vippen der vi satt, den så ganske så morsom ut, da det så ut som den var satt på understellet til et hagebord 😉  Men den gjorde sikkert jobben sin den, så hvis den fungerte som den skulle så gjør jo ikke det noe.

Ellers vil jeg kåre stevnets morsomste hund: det var den som syntes at det var altfor varmt for agility og søkte tilflukt i skyggen under mønet midt under løpet sitt. Fører måtte til slutt krabbe under og bære den fram igjen, den var bare herlig og ga oss alle en god latter. Vi får satse på at temperaturen er mer i dens smak i neste konkurranse;)

For vår del var det vel ingen kjempedag, selv om vi gikk et greit agilityløp med en feltfeil på bommen. Må bare regne med at feltet ikke sitter før vi er ferdig med denne RC-prosessen, og det er heller ikke noe jeg stresser spes med at vi ikke får til på stevner enda. Sikker på at det kommer med tid og stunder! Vi snek oss i alle fall inn på nederste trinn på pallen med en 3. plass, og det er helt greit. Tiden var også grei, et agilityløp med 4,48 m/sek er absolutt godkjent.

Vi klamrer oss fast til pallen

Hopplopet derimot var jeg ikke spes imponert over, selv om det begynte veldig bra… begynte med å gå ut av slalåmen for tidlig, fikk rettet opp det og skulle sende ham rundt et hinder, men da forsvant han og tok et hinder ut i stedet…og..disk! Ja, ja… kan ikke regne med å få napp i hvert hoppløp heller 😉

Nå skal uken brukes godt til trening og spes få nok feltrepetisjoner, og så er det bare og glede seg til Sandefjord neste helg. Da skal Siv og jeg på bobiltur, og jammen skal ikke Siri også joine oss på lørdag. Satser på strålende vær, gode baner og et pent løp eller to i løpet av helgen 🙂