Endelig er jordene bare rundt her, og isen gått på elva, så nå kunne endelig Diva slippes løs på tur igjen. 
Gjett om det er stas!! Santo stakkars får ikke løpe løs, da han har tendens til et lite "høreproblem" og kobler helt ut om han får øye på en fugl i lufta eller noe. Jeg har skreket meg hes "noen" ganger på det der. No more!!! Diva er også veldig opptatt av fugler ( Terriere skal det ikke være fuglehunder?!?), men enn så lenge har hun ikke hatt noen avstikkere i alle fall, så vi får la tvilen komme henne til gode 🙂 Så lenge det ikke er noe spennende å se, er hun kjempekjapp på innkalling, så vi fortsetter å jobbe derfra.
Nok om det: årets første bad er et faktum! I en kombinasjon av en terriers overmot og glatte steiner gikk det galt. Jeg rakk ikke å registrere det før jeg så en hvit terrier med refleksdekken på svøm mot land. Ikke mange svømmetakene riktignok, men kaldt nok vil jeg tro. Men pytt sann; en terrier lar seg da vel ikke hefte med sånne bagateller. Rister seg litt og så er det glemt, og vi fortsetter ufortrødent videre oppover langs elvebredden på jakt et eller annet. Akkurat som små barn, så er mine hvite små veldig opptatt av vann ( og grøfter og hull, men det er jo mer naturlig siden de tross alt opprinnelig er hihunder) Selv om de er relativt små hunder, er det bare så vidt jeg kan holde de igjen når de ser vann, ( Tror ikke jeg er noe svakere enn gj.snittet heller… he he) Men vann har i alle fall en enorm tiltrekningskraft på dem av en eller annen grunn.
AG-ØKT: Vel hjemme igjen tok vi en bitte liten agilityøkt, med slalåm, hopp og tunnel. Slalåmen må vi bare trene og trene på. Hun går veldig bra når hun har fullt fokus, og begynner og øke farta og vil så gjerne. Må bare passe på meg selv nå, og holde igjen litt for ikke å presse for mye på fart, før det sitter ordentlig. Så trente vi også innsending i tunnel( buet), med bytte bak for meg. Det skjønner hun ikke helt, så jeg må si gjennom noen ganger før hun skjønner at hun kan løpe gjennom mens jeg står igjen. Men dette er bare en treningssak, så skal nok ikke mange gangene til før hun skjønner dette. Hun har bra fart i tunnel ellers, og det er ikke noe problem så lenge jeg følger på og løper ved siden av. Nå er det jo en gang sånn at de må lære seg dette, for at vi selv kan løpe den korteste veien, og på den måten være mer opp i neste situasjon /hinder. De løper tross alt litt fortere enn oss disse hundene 🙂
I morgen satser vi på en ordentlig agilityøkt i ridehallen.
Foreløpig ser ag-banen her hjemme sånn ut
Så da får gårsplassen duge til små-øktene våre enn så lenge. Jammen kom ikke sola også:-)
