Du forlot oss så alt for tidlig…. vi hadde håpet og beholde deg enda mange år til. Du rakk ikke å fylle 8 år en gang, og det er bare så alt for tidlig. Ikke skulle vi få oppleve en sommerferie til en gang… det hadde vi vel ikke trodd for en måned siden. Du hadde det ikke godt de siste dagene, du slet mer og mer med pusten din. Røntgenbildene den mandagen for 3 uker siden viste en flekk på lungen. Det kunne være kreft, men det kunne også være en infeksjon. Du ble satt på antibiotika for om mulig knekke en infeksjon, men du ble ikke bedre, heller litt verre. Fredag ettermiddag denne samme uken, måtte jeg ta den tunge avgjørelsen og la deg slippe.
“Skyggen” min er borte… hvor hen jeg var -var du alltid der, og ventet… Var jeg borte sto du i vinduskarmen i gangen og speidet etter bilen, var jeg i dusjen lå du utenfor og ventet. Du var ingen stor kosegutt, men elsket å stå ved siden av meg når jeg satt på dataen, for så å bli klødd. En ordentlig mammadalt var du! Du vil for alltid leve videre i våre hjerter, og jeg håper du har møtt igjen storesøster Jackie der oppe i hundehimmelen.. Hvil i fred kjære Santo-gutten vår!!!
Et ordentlig råskinn til å trekke på ski, her snakker vi om stor hund i liten kropp altså!
Turisten… på camping i Sverige sommeren -08.
“Førstemann over”… ikke lett å få trent lillesøster når storebror fortsatt synes agility er det morsomste som finnes!
Siste avskjed mellom “søster og “bror”
Et liv er endt… farvel min venn!