Sesongstart agility og nye prosjekter

Med de nye opprykksreglene som trådte i kraft på nyåret, så var det verdt å ta en tur over grensen for å prøve seg på et opprykk, og fredag kveld fyrte vi opp bobilen og kjørte over til Torsby for årets første stevne. Selv om det er lov å håpe på et opprykk, så hadde jeg nok ikke de største forhåpningene, da vi bare hadde hatt noen få treninger den siste måneden. Nesten hele desember var nemlig treningsfri…Men vi trenger konkurransetrening, så det er bare og kjøre på.

Tävlingsbok må man ha i Sverige...dessverre er den fortsatt tom 😛

Mange nordmenn hadde tatt turen over, så det var jo gøy. Nå var det bare kl. 1 og kl. 2 som ble arrangert, ellers hadde det nok vært enda flere nordmenn.  Men Norge forsynte seg godt av premiebordet, og i kl. 1 stor var det hele 8 nordmenn blant de 10 beste 🙂 Noe speakeren også gjorde litt moro av.  Konkurransen foregikk i et ridehus, men bitte litt for løst underlag etter min smak, men en trivelig konkurranse ellers.  De kjørte kl. 1 hopp, og deretter kl. 1 ag før de gikk i gang med klasse 2, så da kunne vi reise hjem ganske tidlig.

Baileysen var som alltid klar for litt agility og koker jo “litt” kan man si, og jeg lar meg stresse litt jeg også og handler litt dårlig, så i hoppklassen dro han forbi et par hopphinder og fikk to vegringer innen vi var halvveis i løpet. Kjente oppgittfølelsen komme snike et sekund, men tenkte søren heller….. skjerp deg!!!  Sa da bare JAAA til Bailey og så kom vi i gang igjen, og da var vi helt på nett. Resten av banen gikk som en drøm -med et lite tryn etter tunnelen riktignok, men ellers superbra!!! Der skal vi være! Det ble  feil på de fleste, to var vel helt  feilfrie, og mange (de fleste) greide ikke standardtiden, så ble litt ekstra på feil på de. Vi kom godt under den, selv med to vegringer. Dermed plukket vi med oss en fjerdeplass i alle fall, et lite plaster på såret og få med en premie hjem 😉

Ny lue det ble i premie:)

I ag-løpet var det nye muligheter, men er litt spent på feltene. Har løpende felt og det er ikke alltid de sitter liksom. Nå var bommen hinder nr  2 og det var jeg glad for, da kunne jeg gå bort til den og få begynt å løpe så jeg kunne holde følge over bommen. Kommanderte bli i starten og gikk i fra, men da jeg snur meg for  å kalle han inn, hvem er det da som står ved beina mine og titter opp på meg….. så var vi på etterskudd da, og etter bommen drar han forbi neste hinder og hopper så tilbake til meg… Disk ja… 😛 DA fikk resten bli som trening, så fullt fokus og kjøre videre som om ingenting var skjedd. Det gikk kjempebra det, og resten var faktisk feilfritt, så det var så nære så nære….. igjen….

Så får vi trene godt til neste stevne og håpe det  snart blir stang inn 🙂

NYE PROSJEKT;

Har et par spennende prosjekt på gang nå, for det  første Cik& Cap trening, som jeg håper skal gi oss tightere svinger etterhvert. Flere ganger verdensmester Silvia Trkman innførte dette, og har ca 20 ganger hatt de raskeste tidene under VM. Vil tro hun har noe og lære bort. Ved siden av dette har jeg nå meldt på meg på kurs med den godeste Silvia, og siden hun bor i Slovenia, er det litt langt å reise på kurs, så her har man heldigvis muligheten for langdistansekurs. Jeg har valgt kurset “running contacts” altså løpende felt, siden jeg føler jeg ikke kan nok om det til å gjøre jobben godt nok på egenhånd.  Så får jeg alt inn trinn for trinn helt fra begynnelsen av. Det går over 4 mnd, og går det som planlagt skal man da ha inne løpende felt på full høyde på bommen. Spennende!!!  Tenker jeg lar kurshunden hete Turbo, siden han ikke har gjort noe feltarbeid enda. Det kommer til å bli masse jobbing, vi skal filme treningene våre, redigere filmer, legge inn på slowmotion, så det er letter og se feltene, og det må jobbes daglig, og så skal det legges ut i “klasserommet” så de andre deltagerne kan se og kommentere og Silvia kan gi oss tilbakemeldinger. Greier jeg og henge med i svingene tro?

Var inne på tanken om å gå over til to av og to på på feltene, men nei…jeg har lyst til å få det til på en hund, så vi gir det en real sjanse her nå! Det er er jo sykt om man får det til. Den som intet satser intet vinner! Jeg vil videre jeg… Jeg vil kjøre offensivt, jeg vil bli bedre…. Jeg har en meget god hund på gang, som jeg vil prøve å gi de beste forutsetninger for å kunne utvikle seg i riktig retning.