Den siste tiden kan vi vel kalle for ganske innholdsrik….et dårlig stevne, et bra stevne og en noe overraskende fødsel…
Vi begynner med Kløfta-stevnet, men dveler ikke lenge ved det… 4 start- 4 disk – noe som elegant ødela mine fine diskprosent fra Bø-stevnet 😛 . Et stevne vi like godt bare lar gå i glemmeboka, men unntak av at vi hadde flere debutanter fra Eidsvoll Hk, som gjorde sine saker veldig bra og tok med seg både noen premier og napp. Det var GØY 🙂
Så var vi klar for Moelv stevnet første helga i februar, og håpet at det skulle bli et noe bedre stevne enn Kløfta. Alt utenom 100 % disk ville jo bli bedre i grunn 😉 Tidlig start og lange dager gjorde at jeg valgte å gjøre bobilen vinterklar og overnatte der oppe. Og angret ikke på det, da det ble borti 12 timer i hallen på lørdag, for så å ha brifeing kl. 08.00 om morgenen igjen. Vi var mange blåjakker -eller smurfer som vi døpte oss om til i løpet av helga på Moelv, og det ble ikke kjedelig med lange dager da det alltid var noen å følge med på. Det eneste som var dumt var at jeg hadde kræsj i to ringer med to forskjellige hunder, så man løp fra briefing til briefing, og håpet å rekke startene sine. Etter å ha byttet både fram og tilbake gikk det nå greit, men litt stress blir det jo. Heldigvis var ringsekretærene greie og flyttet oss fram og tilbake etter hvert som vi ba om det 😉
Helgen startet med disk på Bailey i hopp3, fortsatte med disk på Turbo i ag1 etter å ha greid å pådra oss to vegringer alt før vi passerte første hinder… Så løsnet det litt og Bailey og jeg hanglet oss inn til et feilfritt ag2 løp, selv om akkurat det var på hengende håret. Men seier og napp ble det i vår andre start i ag2 🙂
Turbo gjør sakene sine ganske så bra og gikk i mål med 10 fp og 7. plass. Helt greit!
Så var det klart for lagkonkurransen, og Bailey var den av mine som skulle gå. Vi skulle gå som sistemann, og før vår tur hadde to kommet igjennom ganske greit mens en disket, så det gjaldt egentlig å prøve og komme igjennom. Bailey hadde dog sine egne planer og valgte tut og kjør og ta det du-ser-av-hinder-løsningen. Totalt ute og kjøre og disken var raskt et faktum. Det var det lagløpet!
Åpen hopp sto igjen for begge hundene, og dette var en veldig morsom bane som var en fin avslutning på en lang dag. Bailey første ut, og gikk et kjempeløp til han smatt gjennom hjulet i stedet for tunnelen. Men morsomt var det allikevel 🙂
Så siste løp for dagen, Turbo inn. Også han gikk et kjempeløp, men på nest siste hinder dro jeg han forbi så vi fikk en vegring. Synd, det hadde vært morsomt og sett resultatet om det hadde vært feilfritt. Men med vegring ble det en 9. plass. Dermed tok vi kvelden med seier og napp i ag2 som dagens beste, og kvelden ble ikke lang, allerede kl. 22 slukket vi lyset og la oss på lading til ny dag.
Søndag morgen og hopp 3 for tur. Starten på banen ga oss mye hodebry under briefingen, men til slutt endte jeg opp med en løsning jeg trodde vi skulle greie. og det greide vi også fint, selv om jeg på videoen kan se at jeg kunne hatt en bedre sving fra 4 til 5, og at jeg også hadde en stor sving uti banen som jeg kanskje trodde jeg hadde tapt en evt seier på. Tenkte at topp 3 ville være greit. Men så viste det seg jammen at selv med dette så hadde vi greid det, og vi tok hjem seieren, ca 8 tiendeler foran nr 2 og drøyt 1,5 sek foran nr 3. Juhuuu – det var kult :)))) Cert nr 5! Og ikke nok med det, vi var faktisk eneste ekvipasje som gikk på under 30 sek av samtlige 75 små og store 😉
Ag.løpet til Bailey var knallbra fram til bomfeltet, der begynte jeg nok å sikre litt for tidlig, så han stoppet opp før feltet og hoppet så over. vår første feltfeil denne sesongen var et faktum! Ellers var det et løp som satt veldig godt, og selv med 5 fp holdt det til seier denne gangen, dog uten napp. Og med det har vi faktisk vunnet hele 5 av 6 agilityløp denne sesongen!
Vi tok også med oss stevnets beste kl. 2 hund i mellomklassen med våre to seiere.——
Så var det Turbo sin tur, og vi gikk en ny runde med 10 fp både i ag og hopp. Små marginer som ikke var på vår side denne helgen, men faktisk har vi kommet gjennom 4 av 5 løp denne helgen, ikke dårlig av en fersking. Han er faktisk litt kul og gå med denne “tråfisken” av en hund 😉
Stevnehelgen var over, da var det å komme seg hjemover for å slappe av resten av kvelden….. trodde jeg……..
Det som møtte meg da jeg kom hjem var en Diva hund som var tydelig utilpass. Hun hadde smelt i seg en pakke med grillpølser på onsdag, var det noe som kunne henge i så mange dager etterpå?? Hun hadde også hatt en tyvparring med etterfølgende abortsprøyte, kunne den allikevel ikke ha gjort jobben sin?? Det ville i så fall være tiden for fødsel rundt denne helgen om så var tilfelle. Jeg har i grunn lurt på en stund om hun fortsatt kunne være drektig, hun har sett litt sånn ut, men kan det være at hun har innbilt etter avbrutt svangerskap? Tankene har vært mange. Men veterinæren hadde ikke vært borti at det ble valper etter sprøyting så det talte jo for at det ikke var det. Men jeg hadde fleipet med at om det fortsatt skulle komme valp etter dette, så fikk den være hjertelig velkommen. Det KOM jo ikke til å skje… Ringte også vakthavende veterinær, og fikk beskjed om bare og ringe igjen om det ble noe mer. Da hadde jeg nevnt både pølsespising og tyvparring og sprøyte, og vet var egentlig ikke noe klokere av hverken det ene eller det andre.
Snakket med et par oppdrettere denne kvelden, og de var i grunn ikke i tvil når jeg fortalte om symptomene. Du får valper i løpet av natta! Hjelp…. valper*?!?! faktisk?!?! Her var jo ingen ting planlagt og forberedt… jeg hadde aldri vært med på fødsel før, jeg visste ingenting!!! Heldigvis ventet Aina Lundkvist selv valper akkurat denne natten, og hadde våkenatt sammen med valpekjøper Karina… Derfor hadde jeg muligheten til å være i kontakt med de hele natten om det skulle begynne hos meg. Tegnene ble tydeligere og tydeligere uttover kveld og natt, og jeg var ikke lenger i tvil jeg heller. Fram med rene håndklær og hundetepper, koke saks… ja det var i grunn alt jeg fikk forberedt meg. så var det og vente….. vente på noe jeg ikke ante konsekvenser av. Var det liv i det som evt kom ? Ville fødselen gå bra for Diva? Rakk egentlig ikke å bli nervøs, måtte ta det som det kom. Kl. 04.00 begynte det helt klart og nærme seg, og jeg vekket en febersyk Renate som avtalt. Hun ville uansett være med på dette. Og uansett greit å ha en til å støtte seg på om noe skulle gå galt. Diva la seg ned, trykket og opp igjen… flere ganger… men når klokka nærmet seg 5, da fikk jeg se noe hang ut bak… hva f….!?!?! hva er dette??? ER det en tunge som stikker ut??? Kan da vel ikke være det… skal ikke valper liksom bli født i en pose..? Stikker fingeren bort i “tunga”…..ups…der forsvant den inn …. Jo det var en tunge… og jo det var liv….enda…….. Herregud Diva….press stakkaren ut….før det er for sent… kom igjen!!! Diva presset på, og endelig skle valpen ut…. uten pose… med navlestreng…. Greide Diva og fikse dette? Joda hun var på valpen med en gang, vasket og ordnet… dro litt i navlestrengen som jeg holdt i helt innerst for at hun ikke skulle ta den for nære. Fikk den ikke helt av, men vasket og ordnet valpen på alle tenkelige måter ellers, men navlestrengen fikk hun ikke taket på. Da fikk jeg bruk for den kokte saksen min, og klippet med det av den. Diva var blitt mor til en valp på 165 gram.
Så var det og vente på morkake, som kom etter flere timer… så ikke ut som det skulle komme flere valper, og mor og barn koste seg uttover dagen. Veterinæren som var innom på morgenen for så på det som ikke skulle skjedd, mente hun var ferdig. Men den gang ei… 12 timer etterpå begynte ting å skje igjen… og plutselig var ny fødsel på gang… denne gangen kom valpen med bakbeina først…. også uten pose…. men denne gang var det ikke noe som rørte på seg…den var død 🙁
Denne veide også kun 96 gram, så den kan ha vært død en stund eller i alle fall ikke fått næring på en stund. Den kom uten navlestreng i alle fall. Etter dette var det over, og nå gjaldt det bare å holde liv i denne kroken som tross alle oss i mot seg har klamret seg fast til livet. ER den først kommet, skal den vite at den er like høyt elsket som hvem som helst annen.
I skrivende stund har vekta kommet opp i 555 gram, så det går rett vei. Det eneste som vi er usikre på er et bakbein som ikke helt er i riktig vinkel, men dette jobber vi med flere ganger om dagen og håper at det skal ordne seg. Vil svært gjerne at denne skal få leve opp, og gjør alt som står i min makt for at den skal få et verdig liv. Hvem som evt ender opp med denne om den blir frisk og rask, ja det gjenstår og se. Planen er i utgangspunktet ikke å beholde den selv, så da får vi etter hvert evt ut på leting etter det perfekte hjem for verdens nydeligste lille Parshel valp ” Mirakel” <3
