NM 2013 -Gullet som glapp

Årets siste happening var NM på Dogs 4 All, og det første NM’et på mange år for meg. Gledet meg stort, ikke minst fordi jeg også kunne stille med to hunder individuelt. Dessuten var også MellomSmurfene kvalifisert i lagkonkurransen, og dere skulle jeg stille med en hund. Vi hadde fem kvalifiserte hunder, derav to av mine, og da var det mest naturlig at bare en av de gikk så alle som har stilt lag sammen kunne få gå selve NM. Var i tvil om hvem av mine som skulle få gå… Bailey har vært mest ustabil, der er det gjerne vinn eller forsvinn, mens Turbo har vært safere i hele år og ikke disket så mye. Men; de siste tre stevnene før NM snudde dette seg litt, Bailey ble plutselig den safe og nesten ingen disk, mens Turbo plutselig disket det meste… Da var allerede valget tatt, for Turbo var påmeldt i lag… ja, ja…ikke mye å gjøre med det – annet enn å håpe det beste 😉 Jeg vet at begge kan gjøre gode løp når de har dagen.

Vi styret og ordnet før NM, for Smurfene måtte jo ha likt antrekk må skjønne. Vi endte opp med  å kjøpe hvite tennisskjørt som sammen med de smurfeblå jakkene våre ble smurfeantrekket vårt. Tre av oss hadde også blå strømpebukser/tights og hvite leggvarmere as well -blir ikke mer moro enn man lager sjøl 🙂 Nå vant vi ikke NM denne gangen, men vi var i alle fall det eneste laget som stilte i likt antrekk, og vi kom oss med et nødskrik også til finalen på søndag. Ikke at jeg bidro så mye til akkurat det, Turbo disket nemlig alle løpene…skulle du ha sett gitt 😛   Ja, ja forhåpentligvis nye sjanser neste år!

Individuelt lørdag: Bailey er første startende i mellomklassen i følge startlisten, og jeg sa at her er det bare å gå ut og sette standarden med en gang…and so we did -feilfritt løp og opp i ledelse… ok..skulle jo bare mangle når vi startet først.. hihi.. -eller faktisk var det en som fremskyndet starten og startet foran oss når sant skal sies… Men et bra løp var det og det holdt nesten, men vi måtte se oss slått med 8 hundredeler av Nina & Mikko. Turbo gikk også et kjempefint løp, men trur dere ikke -men handler’n….JA MEG!!! glemte banen og tok et feil hinder… ikke merket jeg det heller og gikk i mål i den tro at jeg var feilfri også med ham… blææææææææææ… ække mulig vettu. Gå banen første en gang feilfri og så glemme banen med hund nr to… idiotfører! Ja da var det bare å se langt etter finaleplass med ham, skulle noe til med en disk… Men i alle fall startet vi dagen med 2. plass på Bailey og et godt utgangspunkt videre. Men et løp igjen var det og vi kunne IKKE diske. Det gjorde vi da heller ikke, nok et feilfritt løp og jeg var sååå glad -det måtte bare bli finaleplass nå. Og det gjorde det, ikke nok med det -vi vant agilityklassen med CERT, CACIAG og CHAMPIONAT -fy søren så gøyyyyyy :)))))
Vi vant også kvalifiseringen den dagen av 42 startende og var bare så finaleklare!!! Men før nervene skulle få lov å melde seg bestemte jeg meg for å sveve hele kvelden på den gode følelsen, noe vi også gjorde 🙂 Ekstra moro var det at vi ble fulgt av kameramann denne dagen, som skulle lage en filmsnutt om agility for EUB TV ( Eidsvoll Ullensaker Blad sitt internettside) Denne filmen er laget av http://flyfisherfilm.wordpress.com/ ligger på youtube og kan ses her ;

Søndagen kom og vi var klare for finale, jeg visste at om vi gikk som på lørdagen kunne vi bli norgesmestere, men jeg visste også utmerket godt at statistikken vår tilsier at det fort kunne bli både en og to disk. Det var bare og fokusere på et og et løp, og gjøre vårt beste. Første løp var hoppklassen, ingen god bane for oss egentlig, mange rette løpestrekker hvor jeg muligens ikke ville rekke opp i tide. Det stemte også godt, men jeg greide og redde oss inn et par steder med noe snurr og store svinger. Det ble feilfritt løp, og vi var fortsatt med i kampen om medalje… puh!!! Vi ble også nr 2 – tre tiendeler bak Mina. ET meeeget godt utgangspunkt før siste finaleløp, alt var mulig… Det eneste var at jeg muligens heller burde hatt de tiendelene på mine side, for jeg visste jeg måtte prøve å safe feltene og kanskje bruke litt ekstra tid der, mens Mina har løpende felt og vinner tid på det. Men uansett litt mindre press med å gå ut som nest siste startende i stedet for sist. For resultatlisten snus på hode og lederen går til slutt.

Det var en agilitybane som ikke var kjempevanskelig, men den var allikevel ganske lur og det var fort gjort å gå i en felle eller to. Det ble vår tur og det var en del feilfrie og det var en del som feilet/disket. Jeg visste at det eneste som gjaldt nå, det var feilfritt løp. Vi kom ikke lenger enn til hinder 3 før en pinne datt -og så Bailey som nesten aldri river -JUST MY LUCK! Jeg datt sammen litt der, men måtte skjerpe meg for å komme inn i løpet igjen, det var tross alt bedre med en god plassering enn en disk. Jeg gikk nok ikke optimalt og slurvet litt med svingene, men resten av løpet gikk i alle fall fint og vi kom i mål på best tid -men med 5 fp. Det holdt dessverre ikke til pallen, men til en 6. plass. Jeg må si jeg var litt skuffet, når feltene satt og det andre gikk fint – et pinneriv  fra norgesmestertittelen lissom… -ja for sammenlagttiden viste at vi hadde vunnet uten dette rivet… men sånn er nå dette gamet her, og jeg kan ikke si annet enn at jeg uansett er godt fornøyd med helgen. Jeg har en hund som presterer, vi viser stabilitet med tre feilfrie løp,  vi hadde INGEN disk denne helgen. Det var rett og slett bare litt uflaks …   ( som forrige gang jeg stilte i NM for 11 år siden -tenkt at det har blitt så mange år alt… vi ledet da til siste løp og helt til oppløpet på dette -da datt en pinne -og vi ble nr 4 -så håper ikke dette skal bli en vane på NM  😛 )

Film fra søndagens løp :

Har dessverre ikke film fra de beste løpene den helga, som vi hadde på lørdag.

Selv om Turbo disket alle løpene denne helga, er jeg allikevel fornøyd med ham, fordi han begynner nå å tenne såpass -og ville såpass mye, så selv om om han nå tar litt egne valg en periode, og vi nok kommer til å gå inn i en aldri så liten diskeperiode, så får det heller være. Det er tross alt bedre å ha en hund som vil noe. Vi kommer oss nok over den kneika, bare vi gir det litt tid. Han er bare litt der som Bailey har vært en lang periode tidligere…

Nå er det agilityfri en drøy måned på disse gutta mine, og jeg gleder meg alt  til å begynne å trene igjen i romjula 🙂