I forbindelse med Norwegian Open ble det arrangert kurs med to av europas mest framgangsrike trene /uttøvere, nemlig Martina Klimesova og Tereza Kralova fra Tsjekkia.
Har tidligere erfart at det å gå kurs i to dager før stevner ikke er noen god kombinasjon, men det fikk heller være. Man kan bare ikke la en sånn sjanse gå fra seg. Vi må plukke tips der vi kan få det, og de ligger jo gjerne litt foran oss ute i europa med raskere og mer effektiv handling. Vi har mye og lære!!! Angrer ikke et sekund på denne prioriteringen, jeg fikk noen riktige gode tips som har vist seg å være kjempeeffektive.
Vi var andre gruppe ut på tordagens kurs, og fikk høre av noen av de fra de første gruppe, at de måtte snu opp ned på hele handlingssystemet sitt og legge om hele føringen sin. Ups…jeg håpet virkelig ikke det var tilfelle, nå som vi begynner å få litt dreisen innimellom i alle fall… Men heldigvis viste det seg at de handlet veldig mye på samme måte som jeg har begynt å bli vant til, og det ble bare småting som kunne forbedres for vårt vedkommende. Det var litt godt å høre at vi var på rett vei. ( og på den veien som jeg har lyst å gå) Mye går på min timing, og det å bevege seg rasker framover. Jeg vet, jeg vet…må bare piskes på det! Ellers bruker de veldig mye verbale kommandoer, og det har ikke jeg så mye av, og de ble litt overrasket over at vi ikke brukte det mer for og understøtte handlingen vår. Kanskje vi må tenke litt mer i de baner?
Uansett: hadde en kjempefin økt på torsadgen med Teraza, og fikk mange gode tips.
På fredagen var det klart for Martina, og jeg hadde fått høre at hun var rett på sak, og la ikke to fingre i mellom. Det var dermed med litt skrekkbandet fryd vi møtte opp på fredagen, klar for å ta i mot det som måtte komme. Men overraskende nok, ingen store ting, og med litt småtteri på plass mente hun dette ville bli riktig bra. Hun spurte hvor gamme Bailey var…jeg svarte som sant var ” 3 år” og hun setter begge tomlene i været og sier “next world championships”……. Hva sier man da ……? Jo “THANK YOU!!!” Jeg gikk av banen den dagen stolt som en hane… og få høre det av en av verdens beste handlere, jo den tar jeg til meg…uansett hva alle andre måtte mene.
Nå er det jo selvsagt ikke sånn at man skal til VM selv om man får den tilbakemeldingen, og jeg også vet det. Men at vi er på rett vei handlingsmessig, det er det som betyr noe nå. Vi har fortsatt en god vei igjen å gå, og feltene mine har jo ikke Martina sett…. hehe…;)
Gleder meg til å praktisere mer av de vi lærte på kurset framover, og med gode treningsforhold i vinter har jeg tro på at det vil bære frukter. Trening er GØY 🙂